24
okt
2008
0

Denne saken lukter vondt

Torsdag ga bystyret et klarsignal til hotellplanene på havnelagertomta. Det er dessverre flere gode grunner til å spørre om politikerne gjør jobben sin og forvalter byens verdier til innbyggernes beste.

Kortversjonen av det som har skjedd:
Bodø Havn KF eier tomten som det såkalte Havnelageret står på i dag.
Bodø Havn har ikke lenger bruk for havnelageret, men trenger de pengene utleie av dette lageret gir.
En gruppering private investorer i Bodø kontaktet Bodø Havn ved daværende styreleder Britt Solvik, og foreslo et offentlig/privat samarbeid. Etter en del runder, hvor blant annet både bystyre og formannskapet var involvert, kunne Britt Solvik gledestrålende fortelle bodøpressen i desember i fjor at dette er det første såkalte OPS-prosjektet i Bodø (Offentlig Privat Samarbeid), og at avtalen med de private investorene ikke bare gir Bodø Havn 1,5 millioner kroner i årlig leieinntekt for tomta, men også en betydelig sum ved kontraktsinngåelsen.
Dessuten blir Bodø Havn medeier (34 prosent) i et nytt selskap som blir byggherre og som igjen har leieavtalen med Scandic-kjeden.

De private investorene som tok kontakt med Bodø Havn og som nå skal eie 66 prosent av det nye selskapet, opererer under navnet Havneutsikten AS, og har følgende eiere:

• SI Holding ved Odd Ingebrigtsen – 35 prosent
• Gunvald Johansen Eiendom ved Gunnar Johansen – 25 prosent
• Tomma AS ved Tom Antonsen – 15 prosent
• Glittertind AS ved Geir Are Jensen – 15 prosent
• Jo Løvold – 10 prosent

Hva er problemet?
Problemet er ikke nødvendigvis at en profilert og aktiv lokalpolitiker (Odd Ingebrigtsen) deltar i en investorgruppe som får tilgang til en av byens flotteste tomter uten at andre aktører engang vet at tomta er disponibel. Ingebrigtsen har rutine og redelighet nok til å unngå formelle feil, og har selvsagt sørget for å erklære seg inhabil hver gang denne saken har krysset hans veier i politikken.

Problemet er at denne investorgruppen fikk lov til å rigge til et samarbeid uten at politikerne sjekket om andre samarbeidspartnere ville gitt større inntekter eller andre og kanskje bedre muligheter.

Hvorfor fikk akkurat denne investorgruppen denne sjansen? Er det fordi de har mye penger? Er det fordi de kjenner folk i Bodø Havn og dermed kunne nyte godt av kunnskap andre ikke har?

ab24 har i sommer og i høst snakket med alle sentrale styremedlemmer i Bodø Havn, både de som var med da intensjonsavtalen med Havutsikten AS ble fremforhandlet, og de som sitter i styret i dag. Som et finstemt blandakor sa samtlige at «dette er en veldig god avtale for Bodø Havn og for Bodø kommune».

Hvordan kan de vite det?
Hvordan kan de påstå at dette er en god avtale når kun én eneste aktør er involvert? Ville den vanlige bodøborger leid ut ei fantastisk tomt uten å sjekke hva markedet er villig til å betale?

Hele avtalen har vært gjennomført i hemmelighet, og det alene lukter vondt. Enda verre: Det alene gjør at folk, med all mulig grunn, kan stille spørsmålene: Gjør politikerne jobben sin? Er det fordi en politiker-kollega er involvert at dette kunne skje? Og jeg understreker igjen at dette ikke skrevet for å antyde at Ingebrigtsen har opptrådt feil.

Hemmeligholdet har vært forsøkt forklart med at Ingebrigtsen & Co kom med en idé til Bodø Havn som var så spesiell at den ikke kunne gjøres kjent før alle brikker var på plass.

Det er et argument som også lukter vondt. Å bygge et hotell sentralt i en by som mangler hotellkapasitet, er en god forretningsplan, men å kalle det for en så spesiell idé at saken må behandles i det skjulte slik at ikke andre kan stjele den, blir for dumt.

Bodø Havn KF, et selskap som Bodø kommune eier i sin helhet, og dermed vi som bor i denne byen, har gjennom håndteringen av denne saken faktisk gitt fra seg muligheten til å forhandle frem best mulig pris/betingelser. Ikke bare én gang, men to: Først ved inngåelsen av avtalen med Havutsikten AS om selve tomta, og deretter i forbindelse med avtalen med Scandic-kjeden.

Likevel påstår politikerne at dette er en god avtale.

Og det er mer
ab24 har som nevnt snakket med involverte politikere som alle, unntatt Britt Solvik, har uttalt seg og forsvart avtalen mer eller mindre entusiastisk. At Solvik nekter å snakke om hva som skjedde og hvorfor det ble som det ble (hun var styreleder og fungerte også som havnesjef i en periode da denne saken startet) er i alle fall ikke med på å redusere inntrykket av at denne saken har sider som ikke tåler dagens lys.

Men enda verre er tilbakemeldingen fra andre eiendomsutviklere og investormiljøer i Bodø. Vi har også her snakket med mange, og selv om flere er svært kritisk, for å si det mildt, vegrer de seg for å stå frem.

Årsak: De er redd for å legge seg ut med byens politiske elite.

Dette er selvsagt et betydelig demokratisk problem – mye større enn at vi har politikere som stoler på sin egen magefølelse når de inngår store økonomiske avtaler på vegne av fellesskapet.

Kanskje den samme, gode magefølelse de hadde, lokalpolitikerne som satset kommunepengene i Terra?