17
mar
2009
0

Bystyret strør sand

Håper du at bystyret skal stoppe Urbane figurer? Det kan du bare glemme.

Det heter så fint at bystyret i Bodø kommune skal behandle valget av Urbane figurer i sitt møte 31. mars. Det er en sannhet med svært sterke modifikasjoner. Bystyret skal i nok en sak fungere som et sandpåstrøingsorgan, det vil si behandle en sak som allerede er avgjort. Nøyaktig slik det foregår når kommunistpartiet i Kina gjennomfører sin partikongress. Man må være politiker for å finne slike møter interessante.

Da er det langt mer spennende å se hvilken hersketeknikk ordføreren og representanter for den politiske makten i byen vår bruker mot de som nå kommer med kritiske røster til juryens valg av Urbane figurer.

Ordfører Odd-Tore Fygle har vært formann i juryen, og han har frontet valget av Urbane figurer. Jeg er ikke i tvil om at både Fygle og hans kolleger i juryen har jobbet hardt med de seks alternativene de hadde til rådighet, og i det feltet var sannsynligvis Urbane figurer det beste alternativet.

Problemet til Fygle er at han har vært konstruktøren av to arkitektkonkurranser som til syvende og sist førte til at kun seks forslag ble gjenstand for vurdering. Jeg har snakket med mange arkitekter både i Norge og i utlandet, og de er mildt sagt svært kritisk til måten hele dette prosjektet er kjørt på. I virkeligheten snakker vi om en sær fremgangsmåte som faktisk (dessverre) førte til en unormalt liten deltakelse i en arkitektkonkurranse som normalt ville gitt et langt flere innsendte bidrag.

Merkverdig nok gjennomførte man først en arkitektkonkurranse som hadde som mål å bestemme hvor kulturhusene skulle ligge. De tre beste i den konkurransen «vant» deltakelse i den neste, og egentlige arkitektkonkurransen. I tillegg ble tre arkitektkontorer invitert med.

Derfor blir det intet annet enn hersketeknikk når ordfører svarer kritikerne med at «om dere ikke liker Urbane figurer, får en ny jury vurdere de seks bidragene».

Mange sier at vi nå må slutte å syte og heller glede oss over at vi snart skal få et fantastisk kulturkvartal i Bodø.

Jeg gleder meg. Men jeg ville ha gledet meg mye, mye mer om jeg hadde følt meg trygg på at den milliarden som skal brukes hadde gitt oss en arkitektonisk innertier etter at et femtitalls av verdens beste og mest kreative arkitektkontorer hadde deltatt i konkurransen. Det er såvisst ikke tilfellet her, og jeg skjønner ikke hvorfor det ble som det ble.

Og så blir jeg nok en gang provosert av at «bystyret skal avgjøre saken». Med en juryformann fra Arbeiderpartiet og et entusiastisk jurymedlem fra FrP er flertallet i boks. At Høyre i tirsdagens Avisa Nordland bedyrer at de ikke har bestemt seg ennå, øker ikke akkurat pulsen. Mindretallet i bystyret er ikke styrket av at det største mindretallspartiet (FrP) her er på lag med posisjonen.

Men poenget er at det vil være politisk umulig å gjøre et vedtak som utsetter denne saken enda en gang selv om det åpenbart er det mest fornuftige. Det er politisk umulig fordi bystyret tidligere har fungert som det sandpåstrøingsorganet det er ved å vedta både den ene og den andre arkitektkonkurransen – uten egentlig å ha mulighet til å gjøre noen forskjell.

Det er noe impotent over Bodøs øverste politiske organ. Byens reelle politiske makt ligger først og fremst i samarbeidsavtalen mellom Ap, Sp, KrF og SV og ellers i de mindre komiteene. Det er mulig det er både moderne og hensiktsmessig, men det betyr at når bystyret samles 31. mars blant annet for å diskutere Urbane figurer så kunne de like gjerne latt være.

Saken er avgjort. Dessverre.