24
mai
2011
0

Glimtsjef lover svar – snart

Glimts daglige leder Bjørn Tore Hansen er den det henvises til hvis man ønsker informasjon om den mildt sagt spesielle situasjonen som har oppstått i klubben. Jeg fikk tak i Bjørn Tore i kveld (tirsdag 24. mai), og han kunne ikke si stort. Ennå.

– Jeg har ingen kommentar til noe som helst egentlig.
– Men kan det skje noe senere i dag?
– Det er tvilsomt.
– Er det møteaktivitet i nå?
– Nei, jeg sitter og jobber hjemme, helt alene.
– Men når kan folk få vite hva som skjer med Stig, Kåre og Bodø/Glimt?
– Jeg vet ikke. Men det kan skje noe allerede om en dag eller to. Eller tre.
– Er det noen andre i Glimt som kan si noe?
– Nei.

Sa Bjørn Tore.

Maktkamp

Ok. Da får jeg slå meg til ro med det. Men man behøver selvsagt ikke ha sitt daglige virke på Aspmyra stadion for å skjønne at det foregår litt av en maktkamp i klubben.

Som kjent skulle Stig Johansens come back presenteres som en gladsak mandag. Enkelte i Glimts styre, åpenbart ikke flertallet, har jobbet intenst for å få Stig tilbake i stallen. Motivet for dette kan kanskje være at Glimt sårt trenger en spiss som scorer mål. Men motivet kan like godt være at de samme personene ønsker å presse Kåre Ingebrigtsen ut av jobben.

For det er slett ingen hemmelighet at forholdet mellom Kåre og Stig er kjølig. Det har vært kaldt helt siden Stig, sammen med Jan-Derek Sørensen, frontet en misnøye mot Kåre i nedrykksesongen 2009. Stig la opp etter den sesongen, men har vel hele tiden ventet på en mulighet for å gjøre comeback – vel vitende om at det neppe kan skje så lenge Kåre er sjef.

I høst begynte ryktene å gå om at Stig snart var Glimt-spiller igjen, men det hele kokte bort. Inntil mandag da Avisa Nordland kunne fortelle at Stigs tilbakekomst nærmest var i boks.

Men Stig har jo gått ut og sagt klart fra til samme avis at han mener Kåre IKKE er rett mann/trener for Glimt. Da kunne det vel neppe komme overraskende på ham eller hans støttespillere at Kåre ville motsette seg å få Stig tilbake i troppen.

Utrolig rart!

Og det er dette som er så utrolig rart: Hvordan kan nyvalgt styreleder Mads Torrissen finne seg i at maktkampen går så langt som dette? For dette er en maktkamp som avslører en klubb uten styring. Det var jo merkelig at styret avbrøt påskeferien og hastet tilbake til Bodø etter svake resultater etter tre kamper i en slags panikkartet «vi-skal-vise-at-vi-tar-tak»-aksjon som etterlot Kåre Ingebrigtsen som syndebukk. Siden har det gått litt bedre, og det samme styret har gått ut og erklært full tillit til samme mann. Som kjent er det å få full tillit som fotballtrener omtrent det samme som å bli sittende på oppsigelse.

Men Kåre Ingebrigtsen har åpenbart både integritet og vilje til å kjempe for sin egen posisjon og jobb. Han har også veldig gode kort på hånden, ikke i form av gode resultater de siste årene dessverre, men i form av en gunstig avtale Glimt må betale mange penger for å komme seg ut av. Penger Glimt ikke har. Så kanskje er det dette alt handler om: Hvis vi ydmyker og presser Kåre så mye vi bare kan, så forsvinner han bare?

Respektløst og uverdig

Vel, hvis det er taktikken tror jeg noen har forregnet seg, og det kraftig. Behandlingen av Kåre Ingebrigtsen, slik den fortoner seg for oss som følger klubben fra utsiden, er respektløs og ikke Bodø/Glimt verdig.

Jeg tror dessuten styret i klubben er delt i denne saken. Ryktene vil ha det til at nestleder Ørjan Berg er den ledende personen i kampen for å få inn Stig – og derigjennom presse Kåre ut. Om hele styret hadde vært med på dette, er jeg sikker på at saken ville vært løst på en helt annen måte.

Akkurat nå – tirsdag kveld og dagen før en uhyre spennende cupkamp mot TIL på Alfheim – er det trist å tenke på alt det merkelige som skjer i Bodø/Glimt. Snakket om «Nye Bodø/Glimt» er blitt erstattet med noe som virker som en reinspikka maktkamp med mange eks-spillere involvert. Som den tidligere Glimtprofilen «ecke» skriver på glimtforum.net:

Nå har klubben blitt alle tidligere Glimt-spilleres kamp for eget levebrød, en alles kamp for seg selv, ikke klubben. Dessverre er det man ser utspille seg i korridorene på Aspmyra mer et sykdomstegn, enn en friskmelding. Det er etterlyst et klart lederskap, men her ser man det motsatte.

Så sant, så sant.