29
aug
2011
0

Jim «Sytpeis» Johansen

Vi hadde akkurat sett Daniel Berntsen slå en genial pasning som Haukaas foredlet til 3-0-ledelse. Stemningen på Aspmyra var stor etter en flott andreomgang. Så skjer det som faktisk klarer å legge en liten demper på min glede over nok en Glimt-seier: Jim Johansens oppførsel da han ble byttet ut var egoistisk og ikke en Glimt-spiller verdig.

To minutter etter at Glimt hadde punktert kampen gjennomførte Cato Hansen kveldens andre innbytte. Han ville la Erlend Robertsen få 12-15 minutter på tampen. Helt naturlig. Akkurat som ventet i en kamp som er avgjort. Alle skjønner at dette er fornuftig lagledelse.

Alle unntatt Jim Johansen.

Han sto med hoftefeste og ventet på å se hvilket tall som dukket opp på lystavla. Da han så at det var hans eget demonstrerte han sin misnøye med å tusle hoderystende saaaakte av banen. Deretter ga han motvillig Robertsen handa, gikk stramt forbi både Cato Hansen, resten av benken – og fortsatte demonstrasjonen rundt banen og til garderoben.

Det var et under at han ikke snublet i nerleppa si på veien.

Dette provoserte meg kraftig.

Da Jim Johansen oppfattet at han skulle erstattes burde han jogget rolig mot benken mens han samtidig klappet mot publikum. Så burde han ønsket Robertsen skikkelig lykke til med et smil om munnen, og deretter tatt i mot handa til Cato Hansen. Deretter burde han satt seg ned på benken med de andre spillerne og apparatet rundt. Etter kampen burde han vært med spillerne da de – som vanlig – takket supporterne.

Det som Jim Johansen gjorde 12 minutter før slutt var dårlig, og jeg tar det for gitt at Cato & co tar tak i sånn oppførsel.

Måten Jim Johansen oppførte seg på da han ble byttet ut på stillingen 3-0 og 12 minutter igjen var provoserende. Jim Johansen. Foto: Per-Inge Thorud Johnsen.

Måten Jim Johansen oppførte seg på da han ble byttet ut på stillingen 3-0 og 12 minutter igjen var provoserende. Foto: Per-Inge Thorud Johnsen.