15
sep
2011
0

Ikea-hysteriet

Den svenske milliardæren Ingvar Kamprad får gratis og engasjert drahjelp av media, kjøpeglade nordlendinger og selveste statsministeren. Etableringen av en møbelbutikk i Nord-Norge framstilles som en satsing i nordområdene.

Onsdagen før valget var det invitert til pressekonferanse i Tromsø. Arbeiderpartiets ordfører Arild Hausberg hadde statsminister Jens Stoltenberg på besøk. Disse to kunne gledesstrålende fortelle journalistene at Tromsø hadde vunnet kampen. Ikke kampen om en eldreomsorg som skinner eller om en styrking av grunnskolen i byen. Det handlet heller ikke om kampen mot fattigdom eller en styrking av barnevernet.

Nei, Tromsø hadde vunnet en langt viktigere kamp, må vite. Møbelgiganten Ikea har bestemt seg for å etablere butikk i ishavsbyen. Det fikk smilet fram hos ordfører og hos statsministeren. Stoltenberg gratulerte Tromsø og landsdelen og kunne ellers røpe at han har brukt mye tid på Ikea opp gjennom årene før han utvidet sin gratulasjon til også å gjelde Ikea: – En modig beslutning. De har sett verdiene av å satse på Nord-Norge, sa Stoltenberg.

Nyheten fra Tromsø ble fulgt opp av lokalmediene andre steder i landsdelen med artikler av typen «Vi har ikke gitt opp» hvor initiativtakere til Ikea-etableringer i Narvik og på Fauske fikk anledning til å forsikre oss om at de fortsetter kampen om etablering av en møbelbutikk med uforminsket styrke.

Det står i det hele tatt ikke på engasjementet og heller ikke på medienes interesse i saken. Det synes å herske en slags nordnorsk enighet om at Ikea er noe vi bare må få. Alternativet er at vi sakker akterut i faget «interiørdesign uten å tenke selv», eller som førsteamanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø, Bror Olsen, sier det: – Dette handler om at nordlendinger vil vise at de er med og følger med. IKEA representerer en kulturell kapital og er det motsatte av kitsch.

Det er noe symbolsk over det som skjedde på denne pressekonferansen. Møbelkjedens inntog i landsdelen ble kjørt fram som en god sak for Arbeiderpartiet i valgkampen i Tromsø, og selveste statsministeren velsignet det hele.

Shopping er blitt en øvelse vi bruker stadig mer tid på og som vi i stadig større grad fyller våre dager med. Det er således ikke overraskende at vi ønsker et større og bredere utbud av butikker å bedrive shopping i. Samtidig er det noe tomt og trist over denne tendensen. Når etableringen av en møbelbutikk blir til en gladsak av statsminister-dimensjoner og media følger opp med jubelreportasjer blir det lettere hysterisk.

For vi snakker jo ikke om at nordlendingene bor i umøblerte hjem eller har vanskeligheter med å få tak i ting og tang til huset. Vi snakker om en forretningsmann som vet å utnytte sin posisjon og som får lov til å gjøre det uten synderlig motstand.

Ikea har oppnådd status som et slags kulturhus hvis eneste innhold, året rundt, er lekkert utstilte varer av ymse kvalitet. Ikke ulik andre møbelbutikker. Men det er bare Kamprads butikk som får gratis drahjelp av såvel statsminister som media. Vi får bare gratulere Tromsø med denne etableringen samtidig som vi håper at en statsminister kan komme til Bodø og fortelle oss om en etablering som VIRKELIG betyr noe for Nord-Norge.

En kampflybase, for eksempel.