6
jan
2012
0

Jeg skjønner Martin, men ikke Cato

Ikke spesielt troverdig når Cato Hansen og andre i og rundt Glimt kritiserer unggutta fordi de forlater klubben for å prøve seg på et høyere nivå.

Martin Bjørnbak kom til Bodø/Glimt fra Stålkameratene foran fjorårssesongen og 19-åringen klarte relativt raskt å etablere seg på førsteellveren som midtstopper. Prestasjonene varierte litt innledningsvis, men etter hvert var det solide saker som ble prestert av ranværingen (jeg skrev i denne bloggposten at han var en av de tre beste i Glimt i 2011).

Så skjer altså det at Martins innsats i Glimt ble lagt merke til av tippeligaklubben Haugesund som sikrer seg spilleren midt i toårskontrakten med Glimt. Haugesund betaler en pen sum, Glimt-direktøren sier seg fornøyd med avtalen og det er bare å ønske Martin lykke til og håpe at han utvikler seg videre på vestlandet.

Men Cato Hansen sier til AN at han er skuffet over at Martin valgte Haugesund og at han etterlyser tålmodighet hos ungdommen.

I mine øyne er dette utrolig defensivt. Du behøver ikke ha trenerutdanning på øverste nivå for å skjønne at det kan være veldig mange flere gode grunner for å tilhøre et tippeligalag enn en klubb på lavere nivå.

Det Cato burde gjort nå var å bruke Martin-overgangen som et utmerket eksempel på hvor godt du kan utvikle deg i Bodø/Glimt og at vi her snakker om en klubb som virkelig gir unge spillere muligheter som bringer dem videre.

På den måten ville han forsterket argumentet Glimt garantert bruker når de nå er i snakk med mange aktuelle spillere på forskjellig nivå. Nemlig at her kan du komme deg videre som fotballspiller.

I stedet syter han over den utålmodige ungdommen.

Lite elegant, rett og slett. Og lite troverdig.