18
aug
2012
1

11 grunner til å hate TIL (og det finnes sikkert flere)

Jeg har et ektefølt og oppriktig hat overfor Tromsø IL. Det er en klubb og et lag jeg ønsker parkert langt ned i divisjonene. Det er ikke akkurat sånn at jeg spiser bløtkake hver gang TIL taper, men ikke langt unna.

Joda, dette er sikkert både barnslig og veldig politisk ukorrekt, men det bryr jeg meg ikke om. En Glimt-seier på Alfheim søndag vil smake omtrent så godt som opprykk. Nesten.

Så her er mine grunner:

1:Tromsøjubel ved Glimt-baklengs

Første gang det gikk opp for meg at TIL er laget å hate var da jeg som utsendt medarbeider for Nordlands Framtid skulle dekke fauskegutten Lars Bangs inntreden i TIL i 1986. Kampen gikk på Valhall, og et stykke ut i andre omgang opplyste speakeren at Glimt lå under i sin kamp i 2. divisjon. Og folk jublet hemningsløst! Jeg trodde ikke mine egne øyne og ører. Det var åpenbart svært, svært viktig for tromsøpublikummet at Glimt tapte.

En TIL-hater var født.

2: Historieløsheten

I Tromsø generelt og i TIL spesielt anser man TIL som Nord-Norges stolthet og byen/laget som førte nordnorsk fotball opp og fram. De nekter å ta inn over seg at det var Bodø/Glimt som brøt barrierene og som fikk nordlendingene sørpå til å føle såpass stolthet at de sluttet å legge om dialekten sin. Glimt-perioden fra 1974 til og med 1980 gjorde mer for nordnorsk fotball enn hva TIL, Glimt og Mjølner har fått til samlet årene etterpå. Sånn er det bare, men i Tromsø starter tidsregningen først etter at Glimt hadde banet vei.

3: Lillebrorkomplekset

TIL ser på seg selv som storebroren i nordnorsk fotball. Det er selvsagt feil. Husk at om lillebroren din vokser seg stor og blir leder, er han fortsatt lillebror.

4: «Vi er nordnorsk fotball – vi er Nord-Norge»

I TIL og i Tromsø hersker det en oppfatning av at det som gagner TIL gagner nordnorsk fotball. Klubbens forskjellige representanter har år om annet poengtert hvor viktig det er med samarbeid og at Nord-Norge har to klubber i toppserien. Men i praksis har TIL gjort alt de har maktet for å gjøre det vanskelig for Glimt og eventuelle andre nordnorske utfordrere. Denne holdningen er for øvrig ikke bare noe som gjør seg gjeldende når vi snakker fotball. Det finnes utallige eksempler fra andre områder som beviser at Tromsø er seg selv nærmest. Derfor blir jeg provosert av det politisk korrekte maset om samarbeid, når alt vi ser av samarbeidsvilje fra Tromsøs side er at de tenker på seg selv hele veien.

5: Harald Aabrekk-episoden

Mange husker sikkert episoden på sidelinja på Aspmyra da TIL-trener Harald Aabrekk filmet seg til en alvorlig skade etter et «sammenstøt» med Glimts fysioterapeut og nordnorsk fotballhelt Truls Klaussen. Aabrekk ble kjørt til sykehus i hui og hast, men ruslet tilbake og kunne glede seg over en høyst ufortjent TIL-seier. En skandaløs opptreden som ledelsen i TIL aldri gjorde noe med. Først flere år etterpå kom Aabrekks innrømmelse.

Slik kan en TIL-trener oppføre seg og oppnå jubel i klubben sin.

En skam.

6: Egon Holstad

Egon Holstad er en profilert Nordlys-kommentator som har gjort fanatisk TIL-supporter av seg etter at han flyttet fra Fauske til Tromsø. Hans TIL-fanatisme blir ofte presentert i et glimrende språk som faktisk kan være svært fornøyelig å lese, selv for en Glimt-tilhenger. Egon reiste til Tromsø sterkt preget av som keeper hos Fauske/Sprint å ha tapt hundrevis av kamper og sluppet inn tusenvis av mål mot Bodø/Glimts forskjellige aldersbestemte lag, og det er nok der hans problem ligger.

7: Draktene

Dette punktet er vel det eneste usaklige på denne listen ettersom hva man mener og synes om klær er individuelt, og hva man ønsker å kle på seg er en privatsak. TILs drakter er så stygge at de ligger helt i norgestoppen på listen over plagg du aldri vil bli sett i. På dette området skal jeg medgi at TIL har banet vei, men i feil retning.

8: Årst

For ikke så veldig mange år siden ble «TIL-helten» Ole Martin Årst spurt av NRK Sportsrevyen hva han hater mest. Svaret han ga, kom kontant og besto av to ord: Runar Berg.

9: Boill

Måten de sier ball på i Tromsø er til konstant irritasjon.

10: Isberget

Navnet på supporterklubben til TIL høres ut som en attraksjon på en fornøyelsespark eller en drink. Da svinger det langt mer av kallenavnet «Polkagrisene» som av merkelige grunner ikke er anerkjent i Tromsø.

11:Mohn

Mens Glimt og de fleste andre klubber må jobbe knallhardt med økonomien, får TIL balansert sitt regnskap av en milliardær fra Bergen.