29
sep
2012
0

Like greit at klubben er lukket

– Hvilken horde, lo en Glimt-profil da jeg spurte hva han synes om utspillet fra supporterklubben Den Gule Horde.

Uten å ønske det, satte han fingeren rett på to hovedproblemer for Bodø/Glimt anno 2012: arroganse overfor de (stadig færre) som bryr seg om klubben og manglende evne til å ta tak i utfordringene Bodø/Glimt står overfor.

Jeg har stor respekt for de ca 75 supporterne som utgjør kjernen i supporterklubben til Bodø/Glimt.

Det engasjementet de legger for dagen er prisverdig. Søndag etter søndag stiller de opp på Aspmyra selv om mange rister på hodet og lurer på hvorfor de holder på. Og på hvorfor de blir stadig færre. Som om frafallet av supportere kan lastes supporterklubbens ivrigste og de som aldri gir seg uansett hvor flaut det måtte føles å være gulkledd glimttilhenger.

Så når styret i Den Gule Horde velger å gå ut med en pressemelding som inneholder forholdsvis skarp kritikk, mener jeg at både klubben og vi som følger Glimt bør lytte.

Kritikken er egentlig en slags oppsummering av forskjellige forhold som er blitt tatt opp blant annet her i AN i løpet av året, men den blir ikke mindre riktig av den grunn. Det eneste jeg savner fra supporterne er at de kommer med noe konkret rundt hva de mener med at «noe drastisk må skje».

Den Gule Horde skriver også at det er et problem at Bodø/Glimt fremstår som hermetisk lukket og at klubbledelsen må forstå at større åpenhet gjør at flere tiltrekkes klubben.

For å komme supporterne i møte skal jeg fortelle litt om hva jeg vet foregår i den hermetisk lukkede klubben og på Aspmyra:

Trenerne: Både hovedtrener Cato og trener Tom-Kåre posisjonerer seg nå som best de kan for å stå sterkest når det skal avgjøres hvem som får hovedansvaret i 2013. Ingen tror at dagens opplegg forlenges. Begge innser at det blir forandringer, og begge vil gjerne ha hovedtrenerjobben etter sesongen. Litt smånervøst, med andre ord. Kontakten dem imellom er på høflighetsfrasenivået.

Spillerne: Noen er tilfreds med trenersituasjonen, andre er det ikke. Noen vil ha bare Cato, andre vil ha bare Tom-Kåre. Få, sannsynligvis ingen, vil ha begge. Noen mener det trenes for mye og lenge, andre mener det trenes for lite og på feil ting. Ingen er fornøyd med tabellposisjonen.

Spillerutviklerne: Disse er det fire av og tre av dem med kontrakt ut dette året. De er selvsagt mest opptatt av å gjøre en god jobb med talentene, men er også nysgjerrig på hva som skjer om Cato og/eller Tom-Kåre ikke får nye oppgaver rundt A-laget. Det er nemlig mye som tyder på at dagens A-trenere får spillerutviklerjobber som retrettmulighet. Som kan bety exit for noen av de som er på Aspmyra i dag.

Ansatte i klubben generelt: Bruker ganske mye tid på å være misfornøyd med direktøren som de mener er så økonomifokusert at det går på entusiasmen løs. Blant annet. Er også småsur på AN fordi avisen ikke gidder skrive om dette.

Styret i Glimt: Møtes én gang i måneden, og snakker dessuten litt sammen rundt hjemmekampene. Helt klart det Glimt-styret i moderne historie som har involvert seg minst i klubbens daglige drift. Og hvem sitter i styret? Kjenner du andre navn enn Mads Torrissen sitter du enten i styret selv eller drømmer om «styremedlemmer i Glimt» som tema på neste quiz.

Alt i alt er det kanskje ikke så merkelig at ledelsen velger å holde klubben så lukket som mulig? Ikke mye som skjer som er egnet til å få bodøfolket engasjert igjen.

Et opprykk, derimot?