1
sep
2013
0

Å samle de beste i én klubb ødelegger konkurransen i byen

Førstkommende onsdag inviterer Nordland fotballkrets og Bodø/Glimt til et møte hvor det blant annet skal diskuteres hvorvidt Glimt skal få lov til å hente de beste spillerne fra andre klubber allerede som 12-åringer. Jeg tror det er på sin plass at noen ber Glimts utviklingsavdeling om å roe seg ned.

Det er på tide vi stopper opp og spør om ikke jakten på superspilleren og stortalentet er blitt det eneste som teller innen ungdomsfotballen. Denne jakten starter allerede når ungene er 12 år, som om det finnes en eneste trener i verden som vet hvem som blir god som voksen når gutten er 12–16 år.

Så, når gutten er blitt 16 år og Glimt ikke synes han virker like lovende som han gjorde som 12-åring, da får han beskjed om at sorry, men vi har ikke plass til deg lenger. Da skal han altså henvises til en av de klubbene som Glimt har melket for talenter tidligere og dessuten stemplet som en arena hvor kun de nest beste bør holde på.

Dette er ikke en kritikk av det som skjer på treningsfeltet i regi av Glimts mange dyktige talentutviklere og trenere. De er veldig flinke. Dette handler om struktur. I Glimt er fokuset på de til en hver tid beste guttene blitt så stort at klubben kaldt og kynisk dumper både trofaste glimtspillere gjennom mange år og talenter hentet fra andre klubber dersom den sportslige ledelsen får det for seg at de som var gode, ikke lenger er det i samme grad som før. Kanskje de kan bli bedre litt senere? Det har ikke Glimt tid til å vente på.

Talentfabrikken i Bodø/Glimt mangler blikket for fotballen i byen og i bodøregionen. Nå ønsker de å ta denne utviklingen enda et hakk videre ved å si: Det er KUN i Bodø/Glimt du kan bli en toppspiller. Du MÅ komme til Glimt allerede det året du fyller 13. Ingen andre klubber i byen kan gjøre deg god.

En iskald oktoberkveld i 1983 var jeg ansvarlig for en uttakstrening på Skole gress for Bodø/Glimt lillegutter 1, 1984-sesongen. Åtte spillere ble tatt ut for å utgjøre troppen sammen med åtte som var igjen fra fjoråret. Det samme gjorde jeg de neste årene hvor jeg fulgte en generasjon fra første års lillegutter og inn døra på juniorlaget. Jeg har vært veldig stolt av både den sportslige utviklingen til mange av disse, og også den menneskelige og sosiale delen av hele fotballspilleren. Men i ettertid har jeg tenkt aller mest på hvem det var jeg ikke fant plass til. De spillerne jeg syntes ikke holdt mål. Om vi glippet på tippeligaspillere eller ikke, er selvsagt vanskelig å si, men det vil ikke forbause meg. Årgangen var fenomenal (73).

Tilbake til det nye som skjer, nemlig at Glimt nå ønsker å formalisere at de kan hente de beste spillerne fra de andre klubbene i byene allerede som 12/13-åringer. Sammen med fotballkretsen inviterer Glimt til et møte om saken onsdag til uken. Dette er himmelropende feil på så mange nivåer, men jeg skal begrense meg til tre her:

– Å samle de beste i én klubb ødelegger konkurransen i byen og vil på sikt føre til at færre spiller fotball.

– Å hente spillere som 12-13-åringer fra sin bydelsklubb til Glimt, er korttenkt både i forhold til den enkelte spilleren, men også til hans kamerater, lag, trenere og opprinnelige klubb

– Omdømmet til Glimt, kanskje det minst viktige, men likevel alvorlig nok, vil få seg en alvorlig knekk når det går opp for folk i fotball-Bodø hva som er på gang

Jeg kan aldri tenke meg at Nordlandsglimt, aksjeselskapet som eier alle A-lagsspillerne i klubben og som er en stor økonomisk bidragsyter til Glimts talentsatsing, så for seg at investeringen skulle føre til en glimtdominans totalt uten tanke for resten av fotballbyen Bodø.

Inntil Glimt selv innser at sporet er feil, håper jeg at byens andre klubber ikke går med på å la denne utviklingen fortsette. Jeg er i alle fall glad for å vite at Nordland fotballkrets er skeptisk.

Nå skal det sies at dette ikke bare handler om Glimt som klubb. For bakom synger ambisiøse foreldre som tror at podens framtid er sikret bare han kommer seg på et av Glimts satsingslag. De blir sjarmert av og stolt over klubbens interesse. De tenker ikke på at om noen få år venter vrakingen og da er tonen en helt annen.

Så hva må Glimt gjøre i arbeidet med å hjelpe fram lokale talenter?

Tenke smart, og innse at Bodø er en liten by med et relativt lite omland befolkningsmessig. Derfor nytter det ikke bare å se på hva Stabæk eller Vålerenga, for ikke å si Barcelona, gjør. Glimt må gjøre det på Glimts vis og de må ha hjelp av naboklubbene. Og da hjelper det i alle fall ikke å jobbe for å redusere antallet fotballspillere, klubber eller engasjerte trenere i byen. Tvert om, Glimt må jobbe for at så mange som mulig spiller fotball så lenge som mulig og at alle i området får kompetent og god læring på veien uansett klubbtilhørighet. Da må Glimt bidra inn i klubbene.

Nå må Glimt må tørre å stille seg selv kritiske spørsmål:

  • Er alvoret blitt for stort for talentene i klubben?
  • Hvorfor legger eks glimtspillere så tidlig opp?
  • Er satsingen så stor og tidkrevende at spillerne blir mette tidlig?
  • Treffer vi for få talenter med denne spissede tenkningen, er det andre veier å gå enn topping?
  • Kan man implementere futsal i talentarbeidet for å fange opp flere og holde dem i idrett lenger?

Først når Glimt tenker i disse baner, kan vi si at klubben tar sitt talentutviklings- ansvar på alvor.