22
aug
2014
0

Når Glimt gjør oss flaue

«Vi ska gjør nordlendingan stolt!» heter det i Bodø/Glimts visjon. Tipper det er en del fotballglade nordlendinger på Helgeland som ikke tror Glimt mener alvor med sine store ord. Og jeg skjønner dem veldig godt.

Rett før overgangsvinduet ble stengt hentet Bodø/Glimt stoppertalentet Vebjørn Vinje (19) fra Mo IL. En på alle måter morsom og for nordnorsk fotball inspirerende overgang. Hadde det bare ikke vært for måten storebror Bodø/Glimt presset og utnyttet en lillebror sør i fylket.

For, som vi kunne lese i AN på fredag, sa Glimt til Mo: Vi vil ha Vebjørn, men vi har ikke penger til å betale utdanningskompensasjonen. Den kan dere heller få idet han oppnår 20 spilte kamper for A-laget vårt.

Utdanningskompensasjon er en ordning Norges Fotballforbund innførte fordi man erkjenner at en spillers utdanning foregår mellom 12 og 21 år, og at klubbene som gjør denne jobben skal få noe økonomisk igjen når talentene hentes til toppklubbene.

Det dumme er at Forbundet har åpnet for at klubbene kan avtale seg vekk fra denne kompensasjonen, og det var dette smutthullet Glimt utnyttet og presset Mo IL til å være med på.

Mo ønsket selvsagt ikke å nekte Vebjørn Vinje en overgang til en tippeligaklubb, og måtte derfor bare akseptere Glimts betingelser.

Jeg har tidligere skrytt av Bodø/Glimts nøkternhet og økonomiske kontroll. Men i dette tilfellet går Glimt-ledelsen fra å være økonomisk fornuftig til å bli en gnien, selvsentrert og direkte usympatisk aktør.

Det er snakk om 100 000 kroner til Mo IL, og Glimt-direktør Bjørn Tore Hansen sier til denne avisa at Glimt ikke har de pengene.

Det står dessverre ikke til troende. Glimt bruker åtte millioner kroner på talentutvikling i året. I et slikt bilde blir 100 000 kroner til en naboklubb som kompensasjon for godt utført talentarbeid relativt smått. For Mo IL er denne summen av stor betydning.

Det Glimt gjør er altså ikke formelt ulovlig, men er det moralsk akseptabelt? Nei, mener jeg. Hvis klubben ikke klarer å rydde opp i dette som faktisk kan skape langvarig vondt blod mellom naboer, tillater jeg meg å foreslå følgende justering av Bodø/Glimts visjon:

«Vi ska gjør nordlendingan stolt, men de må faen ikke tru at vi gidd å tenk på andre enn oss sjøl».