24
aug
2014
0

Scoring i verdensklasse

Nå er Bodø/Glimt til å kjenne igjen. Laget er på mange måter tilbake på det gode sporet vi husker fra i mai.

Sju poeng til nå, og tippeligaspill i 2015 er sikret.

Klarer gutta å holde oppe samme intensitet og arbeidsvilje som i Haugesund søndag, kan de nødvendige poengene komme veldig kjapt og vi kan begynne å se oppover på tabellen igjen i stedet for å være nervøs for lag under oss.

Snakkisen etter denne kampen er naturligvis Glimts lekre 2-0-scoring. Daniel Berntsen kriget til seg ballen etter en Haugesund-corner, satte fart og fant hurtigtoget Trond Olsen med en perfekt vektet pasning. Trond gjorde ingen feil, og Glimt-fans verden rundt jublet etter en kontring vi ikke har sett på altfor lenge.

Denne kontringen kan reproduseres i et egnet format og brukes som Glimts varemerke, det bodøklubben ønsker å være kjent for.

I Runar Bergs tid var vi så heldige å se mange av disse. Runar la opp da Daniel debuterte og nå, fire år senere, er vi så heldige at vi kan få oppleve klassiske Glimt-scoringer igjen.

Joda, Glimt har da virkelig scoret etter kontringer før i år, men 2-0-målet i Haugesund var ganske enkel den perfekte illustrasjon på det Glimt er så utrolig god på. Men også Glimts første scoring i Haugesund hadde magi over seg. Badou fikk kontroll på en klarering, og takket være briljant teknikk og en god dose frekkhet klarte han å skru ballen i mål med fem motstandere rundt seg. Heldigvis ble resultatet av to så fine mål seier og tre poeng. Fortjente poeng.

Se sammendraget i vinduet til høyre.

For selv om Haugesund fikk en redusering i en sterk periode etter pausen, hadde Glimt de største sjansene og burde kanskje vunnet med ett eller to mål til. Og dette skjer altså ikke bare på bortebane, men også på naturgress.

En kombinasjon som for ikke så lenge siden ga et svært så magert utbytte for de gule. Men sånn er det altså ikke lenger. Glimt er ca like gode på bortebane som hjemme, og hvilket underlag som ligger der, har åpenbart ingen betydning. Også på dette området har altså Jan Halvor Halvorsen prosjekt lyktes. Selv om vi altså kan juble for tre svært viktige poeng og en god prestasjon på vestlandet nok en gang, er det et par tre kritiske momenter som må luftes.

Pavel Londak er tilbake som førstevalg i mål, og han gjør en svært god jobb på alt, unntatt distribusjon. Hans utspill, enten de er kontrollert fra femmeteren eller i en mer presset situasjon, fører altfor ofte til at ballen havner direkte hos en motspiller eller over sidelinjen. Utkastene er naturligvis ikke like svake, men totalt sett virker Pavels distribusjon på et lavere nivå enn vi må kunne forvente av en topp målvakt.

Det andre momentet er hvorfor glimtspillerne så ofte gir fra seg ballen så lett. Det ser så utrolig unødvendig ut når upressede spillere dytter ballen rett i beina på motspillere. Nøyaktig hvor mange ganger det skjedde i går vet jeg ikke, men det var ofte og kunne selvsagt ført til farlige overganger om motstanden hadde vært hakket vassere enn et Haugesund jeg tror skal få store problemer fremover.

Et tredje moment handler om Badou. Han er rett og slett en fantastisk god fotballspiller som nærmest på egen hånd kan vinne kamper for Glimt. Likevel slår det meg at han må da ha mye mer å gå på. Prestasjonene hans varierer bekymringsfullt mye i løpet av en kamp. Det er fra det spektakulære, som 1-0-scoringen, helt til at han bare gir vekk ballen eller jukser i den defensive jobbingen. Skal han få oppfylt drømmene sine om en overgang til en større klubb i en større liga, tror jeg han må vise færre downperioder i kampene han spiller for Glimt.

Lørdag kommer Vålerenga på besøk i noe så sjeldent som en kveldskamp en lørdag. Det kan fort bli det beste vorspiel for glimtfansen i byen. Glimt kan utmerket godt følge opp gårdagens borteseier med seier hjemme over Vålerenga.

Forutsetningen for det er at gutta legger ned samme arbeidsinnsats og disiplin i jobbingen på lørdag som i går. Skjer det, skal du nemlig være veldig god for å slå Bodø/Glimt.