14
nov
2014
0

Forskjellsbehandling? Ja, takk!

Barnefotballdebatten i Norge fortsetter med uforminsket styrke. En av de stemmene som har latt seg høre sterkest den siste uken, tilhører eks Glimt-spiller Tom Høgli.

Høglis holdninger til både barn og utvikling av unge fotballspillere står i skarp kontrast til hva vi har hørt fra for eksempel Kjetil Rekdal og Lars Bohinen.

Det er forfriskende og ikke minst inspirerende at en toppspiller som Tom Høgli så tydelig ser de farene som ligger i for tidlig topping, og at han er like klar på at barnefotballen bygger mer enn talenter. Den bygger hele mennesker og den er et viktig verktøy for integrering.

I en kronikk i Aftenposten sist søndag lister Høgli opp seks punkter som kommer til å utgjøre hans filosofi om han skulle bli pappatrener for sin sønn. Ett av disse heter: «Jeg kommer til å differensiere».

Differensiering. Smak litt på ordet. Differensiering vil i mange sammenhenger, også i denne, bety forskjellsbehandling. Og forskjellsbehandling er et ord som unektelig høres ut som noe som er urettferdig. Hvilket sikkert er grunnen til at kloke folk som Tom Høgli velger å bruke et slikt, la oss kalle det «kamuflerende» uttrykk som differensiering.

Men forskjellsbehandling i barnefotballen er selvsagt av det gode.

Skal vi gjøre jobben vår som foreldretrenere, eller proffe trenere for den saks skyld, kan vi ikke behandle 6-12-åringer likt. Vi må se hver enkelt jente/gutt og tilpasse både oppgaver og tilbakemeldinger den enkelte, så godt det lar seg gjøre.

Forskjellsbehandling er viktig og riktig, rett og slett.

Men: Den må ikke baseres på om noen spillere har pengesterke foreldre som kan betale mye for store planer til overambisiøse trenere og klubber.

Vi må heller ikke basere forskjellsbehandlingen på om en trener tror han ser en framtidig Barcelona-spiller i noen av 10-åringene og vil pøse på med ressurser på dem mens resten av gjengen nesten glemmes.

Forskjellsbehandling utført med respekt for barna er godt barnefotballarbeid og kommer dessuten til å gi resultater i form av både gode vennskap, gode holdninger og en og annen veldig god fotballspiller.

Så derfor: ja takk, gjerne forskjellsbehandling.