12
okt
2015
1
Smekkfullt i Stormen Bibliotek mandag 12. oktober 2015.

Ai, ai, ai for en artig debatt!

Strøksnessaken har fortsatt stor interesse i Bodø. Smekkfull Stormen bibliotek da det lokale journalistlaget inviterte til debatt, og det ble jo over to timer med moro!

Det har jo vært skrevet masse over alt om hva Strøksnes klarte med en spaltetekst og to omfangsrike leserinnlegg. Personlig reagerte jeg først og faktisk mest på at hans første tekst ble møtt med latterlige forsvar av bodøjournalister som er (var) mer opptatt av å heie på vårres karra enn å drive journalistikk (blogget om det 19. august: Er det slik vi vil ha det, Bodø?)

Derfor synes jeg det var godt å høre AN-redaktør Jan-Eirik Hanssen si på debattmøtet at Morten Strøksnes innledningsvis ble møtt med servil journalistikk.

På debattmøtet i Stormen var det også godt å høre en offensiv og sterk Morten Strøksnes fortelle om hvordan denne saken ble til. Det var ikke mye nytt, men Strøksnes fremstod med stor integritet og en sikker teft. Han klarte seg kanskje best av flere flinke folk i panelet.

AN-redaktøren har jeg nevnt allerede, og Hanssen fremsto som en redaktør som innser at mye av kritikken mot AN i kjølvannet av denne saken er berettiget samtidig som han kan vise at redaksjonen har tatt grep og gjør nå en god jobb som en vaktbikkje – i hvert fall i Stormen-saken.

Bodø Nu, som jo har fått knallhard medfart i alle tre Strøksnes-innleggene, var representert med nytilsatt kreativ prosjektleder Rune Nilsen. Litt trist at ikke avisa kunne stille med noen andre, men la oss håpe han så noen fine motiver på veien hjem. Det kunne kanskje berge kvelden for ham.

Arne Holm, redaktør av High North News, var så definitivt på den andre delen av skalaen med svært treffende og tidvis veldig morsomme poenger. Han traff bra i både kritikk og analyse.

Men aller best var kanskje møteleder Anki Gerhardsen. Hun hadde stålkontroll på debatten og leverte også flere svært gode spørsmål som høstet fortjent applaus.

Bra rigget av Helgeland og Salten Journalistlag.

Så gjenstår det å se om vi fremover får mindre halleluja-journalistikk og om de få journalistene vi fortsatt har i byen får tid og anledning til å grave.