27
jun
2018
0
Foto: Per-Inge Johnsen.

Fornuft eller følelser?

Frode Thomassens hodeløse personangrep på Freddy Toresen er et tegn på at de er veldig stressa på Aspmyra om dagen. Men enda viktigere: Thomassens «Fra innsiden»-kommentar på glimt.no forteller om et alvorlig misforhold mellom hva FK Bodø/Glimt skal være for de som jobber på Aspmyra og hva FK Bodø/Glimt er for publikum og supportere. Dette misforholdet kan være ødeleggende for klubben.

At daglig leder i Bodø/Glimt presterer å stemple sportslederen i AN, dyktige Freddy Toresen, som en mann med «relativt svak refleksjonsevne» er oppsiktsvekkende og burde fått alle alarmklokker til å ringe der hvor den øvrige del av klubbledelsen nå enn måtte befinne seg. Thomassen mener journalistens «svake refleksjonsevne» kommer fram i denne kommentaren hvor Toresen legger ansvaret for dårlig Glimt-spill på trenerne samtidig som han stiller spørsmål med hvor smart det var av klubben å gi trenerne ny kontrakt i vår. Nøyaktig det som folk snakket om etter den triste forestillingen på Aspmyra søndag.

Thomassen skal imidlertid ha ros for at han faktisk tar til motmæle og skriver en kommentar på klubbens hjemmeside. Jeg ser gjerne mer av det.

Mellom flosklene i Thomassens kommentar kommer Glimts store problem tydelig fram:

  • Mens Glimt-ledelsen er fornøyd med hvordan klubben drives fordi rammebetingelsene er som de er, ønsker publikum og supportere at Glimt skal vinne fotballkamper og gjerne «plage» de store klubbene på banen.
  • Mens Kjetil Knutsen vurderer hvor mange minutter han skal gi et ungt og lokalt talent diskuterer publikum hvordan Glimt skal vinne denne kampen.
  • Mens Glimt-ledelsen snakker om at klubben befinner seg på en «svak finansiell plattform» (les: har lite penger) snakker publikum og supportere om hvor dårlig klubben jobber på markedssiden (sammenlignet med for eksempel Sarpsborg).
  • Mens Glimt-ledelsen snakker om en langsiktig plan for å være et eliteserielag og å utvikle unge nordnorske spillere, snakker publikum om hva som skal til for å oppleve en medaljesesong igjen.

Det er altså en stor avstand mellom det produktet Glimt-ledelsen forsøker å levere og hva publikum/supportere ønsker å få presentert. En slik avstand og ulik virkelighetsoppfatning skaper selvsagt et anstrengt forhold mellom klubb og omgivelsene. Det er derfor publikum buer når Glimt spiller 1-1 mot Sandefjord, hvis de i det hele tatt gidder å gå på kamp. Ingen på tribunen tenkte et øyeblikk på at her er vi på arenaen til en klubb som, sitat daglig leder, «er i gang med å bygge en organisasjon som kan stå over tid på det øverste nivå».

Publikum vil først og fremst se et Glimt-lag som vinner kamper og gjør alt som er mulig å gjøre for å klare nettopp det. Hvis hovedproduktet til FK Bodø/Glimt er å vise fram unge talenter som kanskje blir gode senere og som derigjennom kan være med på å skaffe klubben penger, ja da må de si det.

Det går selvsagt an å kombinere talentutvikling med gode sportslige prestasjoner. Akkurat nå er det åpenbart at i Glimt trumfer talentutvikling gode resultater. Kanskje ikke et problem i seg selv, men lite attraktivt for publikum noe som sikkert er én av forklaringene på hvorfor Glimt ikke forteller om det.

FK Bodø/Glimt trenger publikum og engasjement. Publikum og engasjement fordrer god fotball og at fotballkamper vinnes. Alt det andre (talentutvikling, bygging av organisasjon, langsiktige mål) skaper ikke engasjement. Min oppriktige bekymring er at Glimt gjør seg uinteressant og irrelevant. Den jevne Glimt-supporter finner seg andre lag og klubber å følge med. Konkurransen er knallhard, og den er internasjonal.

Det er derfor dette misforholdet mellom Glimt, sett fra Aspmyra-kontorene, og Glimt, sett fra tribunen, er så alvorlig. Det kan faktisk være ødeleggende for klubben.