I dag avsløres bystyret som en risikovillig kameratgjeng. For politikerne er det viktigere å beskytte hverandre og gi fordeler til hverandre enn å sikre fellesskapets verdier.
Det vi får oppleve i dagens bystyremøte er kanskje ingen overraskende avsløring, men saken om havnelagertomta er et godt bevis på at vi har en politisk ledelse (bystyre og formannskap) som bruker alle mulige og umulige krumspring for å forsvare ukloke vedtak.
ab24 har i flere artikler skrevet om de mildt sagt tvilsomme sidene ved hotellplanene på havna og prosessen som ligger bak planene.
For første gang (!) skal disse planene behandles i bystyret, men allerede før møtet starter sier den ene politikeren etter den andre at saken er avgjort på grunn av en intensjonsavtale noen politiker-kolleger i havnestyret (joda, de sitter også i bystyret) har skrevet under på.
Rådmannen har advart kraftig mot prosjektets oppbygging og den økonomiske risiko som kommunen tar dersom de velger å feste tomten til en aktør og samtidig bli medeier i et selskap som skal bygge og leie ut hotellbygget.
Ett kvarter før bystyremøtet ble satt torsdag formiddag møttes formannskapet for å lage en innstilling til saken som handler om hvorvidt Bodø havn KF, altså Bodø kommune, skal bli medeier i selskapet som skal bygge og leie ut hotellbygget på havna.
Rådmannen understreket alvoret i den risikoen som ligger i dette engasjementet, og han ba også politikerne nøye vurdere soliditeten til de som man her inngår økonomisk forpliktende samarbeid med.
Hans advarsler førte selvsagt ikke frem. Ingen i formannskapet hadde innvendinger mot at Bodø havn blir medeier. Rådmannen har advart, og dersom dette skal vise seg å bli Bodø kommunes egen «Terra-sak» sitter i alle fall han trygt.
Hva er det med denne saken som er så ille?
Jo, for det første gir politikerne i Bodø en annen politiker og hans investor-samarbeidsparternere enerett på utvikling av en av byens flotteste tomter.
De samme politikerne er dessuten frekke nok til å påstå at denne avtalen er veldig god UTEN at de har latt noen andre investorer konkurrere om hverken pris eller utnyttelse.
I utgangspunktet lukter dette politisk kameraderi, og slik som saken nå trumfes igjennom, er det mye som tyder på at den lukten ikke forsvinner med det første.
Så er det selve saksbehandlingen, eller mangel på saksbehandling. Bodø havn underskrev en intensjonsavtale om feste av tomta selv om de slett ikke eier den – det er det Bodø kommune som gjør.
Selv om avtalen ble underskrevet i april 2007, blir det altså februar 2009 før bystyret faktisk behandler selve avtalen og hvem som skal få bruke tomta. Dette brukes nå som argument FOR prosjektet, nemlig at det har gått så langt at nå er det ingen vei tilbake.
Dessuten hevdes det at den avtalen som politikerne i Bodø havn inngikk, og som de etter all sannsynlighet ikke hadde lov til å inngå, er bindende. Hvorfor saken da kommer opp til bystyrebehandling er en gåte.
Men én hensikt har det i alle fall: Vi får alle sammen oppleve politikerne slik de kan fremstå på sitt verste. Og det er ikke noe pent syn.
Personlig har jeg fulgt bodøpolitikken relativt jevnt siden ab24 ble lansert for snart to år siden. Jeg er skremt over hvordan de i utgangspunktet så hyggelige politikerne kan være så lite i kontakt med jorda som de gjennom denne saken viser seg å være.