Kampen for å berge Bodø/Glimt fra konkurs pågår for fullt, og det er et imponerende engasjement rundt klubben – mye takket være Runar og Ørjan. Men det er ikke alt med Glimt som det er verdt å kjempe for.
På leserbrevsidene i Avisa Nordland (kun papir) lørdag har Torgeir Horn, Løding, et tankevekkende innlegg som veldig tydelig illustrerer at Bodø/Glimt har problemer langt ut over det økonomiske og sportslige. Det er rett og slett noe med kulturen i klubben som har fått lov til å utvikle seg skjevt i løpet av de siste 10-20 årene.
For mange er Bodø/Glimt en arrogant og selvopptatt klubb som i praksis målbærer verdier ingen egentlig ønsker å vedkjenne seg.
Her er et sitat fra leserinnlegget, som har tittelen Hva med Glimts idégrunnlag? :
Min bakgrunn for å velge å skrive er tre år som leder og nestleder i FK Lofoten for ca tre-seks år siden – sett fra posisjon Svolvær. Mitt inntrykk den gang – som nå – er at Bodø/Glimt er en klubb som er seg selv nok. Som er opptatt av sin virksomhet, sine tall, sin sjarm, og knapt mer enn det.
Et sitat til:
Som styreleder i FK Lofoten Sendte jeg en henvendelse til Bodø/Glimt med forslag om et samarbeid, en besøksordning og en utvekslingsordning. Jeg fikk aldri svar på den henvendelsen.
La oss håpe Glimt berger seg gjennom den krisen klubben er i nå, enten med eller uten konkurs.
Men la oss også håpe at mye av den ukulturen som preger klubben i dag, både på a-lagsnivå og i ungdomsavdelingen ikke blir med på veien videre.