Glimts daglige leder Bjørn Tore Hansen er den det henvises til hvis man ønsker informasjon om den mildt sagt spesielle situasjonen som har oppstått i klubben. Jeg fikk tak i Bjørn Tore i kveld (tirsdag 24. mai), og han kunne ikke si stort. Ennå.
– Jeg har ingen kommentar til noe som helst egentlig.
– Men kan det skje noe senere i dag?
– Det er tvilsomt.
– Er det møteaktivitet i nå?
– Nei, jeg sitter og jobber hjemme, helt alene.
– Men når kan folk få vite hva som skjer med Stig, Kåre og Bodø/Glimt?
– Jeg vet ikke. Men det kan skje noe allerede om en dag eller to. Eller tre.
– Er det noen andre i Glimt som kan si noe?
– Nei.
Sa Bjørn Tore.
Maktkamp
Ok. Da får jeg slå meg til ro med det. Men man behøver selvsagt ikke ha sitt daglige virke på Aspmyra stadion for å skjønne at det foregår litt av en maktkamp i klubben.
Som kjent skulle Stig Johansens come back presenteres som en gladsak mandag. Enkelte i Glimts styre, åpenbart ikke flertallet, har jobbet intenst for å få Stig tilbake i stallen. Motivet for dette kan kanskje være at Glimt sårt trenger en spiss som scorer mål. Men motivet kan like godt være at de samme personene ønsker å presse Kåre Ingebrigtsen ut av jobben.
For det er slett ingen hemmelighet at forholdet mellom Kåre og Stig er kjølig. Det har vært kaldt helt siden Stig, sammen med Jan-Derek Sørensen, frontet en misnøye mot Kåre i nedrykksesongen 2009. Stig la opp etter den sesongen, men har vel hele tiden ventet på en mulighet for å gjøre comeback – vel vitende om at det neppe kan skje så lenge Kåre er sjef.
I høst begynte ryktene å gå om at Stig snart var Glimt-spiller igjen, men det hele kokte bort. Inntil mandag da Avisa Nordland kunne fortelle at Stigs tilbakekomst nærmest var i boks.
Men Stig har jo gått ut og sagt klart fra til samme avis at han mener Kåre IKKE er rett mann/trener for Glimt. Da kunne det vel neppe komme overraskende på ham eller hans støttespillere at Kåre ville motsette seg å få Stig tilbake i troppen.
Utrolig rart!
Og det er dette som er så utrolig rart: Hvordan kan nyvalgt styreleder Mads Torrissen finne seg i at maktkampen går så langt som dette? For dette er en maktkamp som avslører en klubb uten styring. Det var jo merkelig at styret avbrøt påskeferien og hastet tilbake til Bodø etter svake resultater etter tre kamper i en slags panikkartet «vi-skal-vise-at-vi-tar-tak»-aksjon som etterlot Kåre Ingebrigtsen som syndebukk. Siden har det gått litt bedre, og det samme styret har gått ut og erklært full tillit til samme mann. Som kjent er det å få full tillit som fotballtrener omtrent det samme som å bli sittende på oppsigelse.
Men Kåre Ingebrigtsen har åpenbart både integritet og vilje til å kjempe for sin egen posisjon og jobb. Han har også veldig gode kort på hånden, ikke i form av gode resultater de siste årene dessverre, men i form av en gunstig avtale Glimt må betale mange penger for å komme seg ut av. Penger Glimt ikke har. Så kanskje er det dette alt handler om: Hvis vi ydmyker og presser Kåre så mye vi bare kan, så forsvinner han bare?
Respektløst og uverdig
Vel, hvis det er taktikken tror jeg noen har forregnet seg, og det kraftig. Behandlingen av Kåre Ingebrigtsen, slik den fortoner seg for oss som følger klubben fra utsiden, er respektløs og ikke Bodø/Glimt verdig.
Jeg tror dessuten styret i klubben er delt i denne saken. Ryktene vil ha det til at nestleder Ørjan Berg er den ledende personen i kampen for å få inn Stig – og derigjennom presse Kåre ut. Om hele styret hadde vært med på dette, er jeg sikker på at saken ville vært løst på en helt annen måte.
Akkurat nå – tirsdag kveld og dagen før en uhyre spennende cupkamp mot TIL på Alfheim – er det trist å tenke på alt det merkelige som skjer i Bodø/Glimt. Snakket om «Nye Bodø/Glimt» er blitt erstattet med noe som virker som en reinspikka maktkamp med mange eks-spillere involvert. Som den tidligere Glimtprofilen «ecke» skriver på glimtforum.net:
Nå har klubben blitt alle tidligere Glimt-spilleres kamp for eget levebrød, en alles kamp for seg selv, ikke klubben. Dessverre er det man ser utspille seg i korridorene på Aspmyra mer et sykdomstegn, enn en friskmelding. Det er etterlyst et klart lederskap, men her ser man det motsatte.
Så sant, så sant.
For oss som har fulgt Glimt i flere tiår er det snarere regelen enn unntaket at det rot, uoverenstemmelser og intriger i klubben. Sett utenfra er «ecke» spot on i sin analyse av det som skjer i klubben. Måten klubben har blitt styrt på, eller kanskje mer mangelen på styring, minner skremmende mye om hvordan FIFA drives der folk som har kritiske innvendinger ties ihjel eller fryses ut. I Glimt styrer personer som har vært i klubben i snart 40 år. Og alle der vet at ved et nedrykk til 2. divisjon, så er det bare Kåre Ingebrigtsen som har jobb i klubben.
Med det som bakteppe kan det umulig være overraskende for noen at en ny kurs for Glimt («Nye Glimt») vil være svært vanskelig å gjennomføre. Slik klubben fremstår nå virker alt snakket om Nye Glimt som koseord for utmattede sponsorer som i mange år har vært lei av klubbens stadige mas etter penger. At et av Nye Glimts første trekk var å signalisere at 38 år gamle Stig Johansen skulle gjøre comeback, er mer enn merkelig. Nå er det ikke så enkelt å vite hva Nye Glimt skal være. Men vi har fått med oss at det handler om at spillerne helst skal ha en jobb ved siden av fotballen. Sånn sett blir det enda merkeligere at klubben ansetter en pensjonert spiller. Forresten, det er ikke merkelig i det hele tatt når vi ser hvem som styrer og steller i Glimt.
Ørjan Berg har helt klart peiling på fotball, det viser hans meritter på banen. Men han har aldri vært den tenkende, reflekterte spilleren som har preget den sportslige utviklingen i klubbene han har spilt for. Eldstemann Berg har hatt en strålende karriere, for han har gjort som treneren har bedt ham om. Berg har vært lojal og fulgt beskjedene han har fått, men han har vel fortsatt til gode å stå opp for en kontroversiell sak – i allefall offentlig. For det har aldri vært Ørjan Bergs væremåte å gå i bresjen for en sak, han er den lojale medspilleren som man alltid kan stole på. Hvis han nå står bak uroen i Glimt, så kan man spørre seg: hvem er det som hvisker Berg i øret hva han skal si og mene? Hvem er det han er lojal overfor i denne saken? Mest sannsynlig er det så enkelt at selv om Ørjan Berg har hatt en stor karriere på banen, så har han svært lite å tilføre et styre i en klubb som i utgangspunktet vakler både sportslig og økonomisk. Og nå er de som styrer klubben i ferd med å miste all troverdighet.
For oss som følger klubben utenfra blir det ikke noe bedre av at pressedekningen av klubben bærer preg av monopoltilstander. Bortsett fra ukentlige surmagede oppstøt fra Bjørn Lund er Avisa Nordland som et meninghetsblad å regne når det kommer til Glimt. Klubben kunne trengt noen som holdt den i ørene, spesielt nå når Nye Glimt skal bygges opp.
Det er vel nesten så ille at det hadde vært bedre om klubben gikk konk, slik at man kunne få skjært vekk kreftcellene en gang for alle.
Nå kommer dette bare til å gå i sirkel fremover.
Debatten rundt Kåre Ingebrigtsen sin jobb er helt på sin plass og bør tas, men det som virkelig er et problem for Glimt nå er hvordan klubben ledes, og da tenker jeg på styret. Kaoset rundt Stig Johansen ligner en farse, og det er ingen andre enn styret som er ansvarlig for det. Glimt sine problemer stikker langt dypere enn dårlig poengfangst i sesongstarten, klubben lider under manglende interesse fra tilskuere, media og etter hvert også sponsorer. Kåre Ingebrigtsen sin jobb er ikke enkel, akkurat nå fremstår han som veldig ensom blant de som i det hele tatt kan bli tatt seriøst. Paradoksalt nok bidrar de siste dagers hendelse til å sette Kåre Ingebrigtsen i et bedre lys, de som virkelig fremstår som amatører er ledelsen i klubben. Som Glimt- fan har jeg ikke lengre tillit til styret i klubben, inkludert den nye styrelederen. Dette fremstår useriøst, og store deler av styret bør nå ta sin hatt og gå.
Jeg følger denne saken med stor interesse og håper på en minnelig løsning for alle parter, men jeg vil også berømme Børre Arntzen for meget gode artikler om Glimt på denne bloggen, og takke han for at han gjør arbeidet som byens avis åpenbart ikke gjør.
Takk til Børre som slår på lyset. Jeg nekter tro at fotballspillere står bak en detaljert intrige som dette. Det er vel mest lønete adferd bak.
Det som er mest synd med «Stig-gate», er at fokus på Kåres sportslige meritter blir mindre, og han kommer ut på en sympatisk måte.
Kåre må gå pga dette, og ikke fordi styret kløner det til med lofottorsken Stig.
Takker for god innsikt i situasjonen. Har også blogget om tvangsekteskapet her: http://nordnorgeunited.com/2011/05/24/tvangsekteskapet-i-glimt/
Synes styret ikke håndterer dette bedre. Om man mener det er best å sparke Kåre, og det er mange i Bodø enige om, må det skje på en redelig måte. SÅ kommer sjansen til å få inn en trener som kan løfte laget og publikum, og om Stig Johansen kom på toppen av dette kunne det skjedd noe positivt.
Ser også en del kommentarer om at Stig Johansen neppe er den som vil bidra til å løfte stemningen på trening. Stemningen kan bli trykket nok som det er.
Noterer meg at noe vil skje før helga. Uansett ganske dårlig inngang til cupkampen mot Tromsø dette.