Gratulerer med en fantastisk sesong, Glimt!

Nei, det er ikke ironi. Klubben fortjener ros og respekt for å ha gjennomført en sesong som har gått over all forventning og som ikke minst utgjør et glimrende utgangspunkt for de neste sesongene.

Tenk på situasjonen i klubben for et års tid siden. Mens de andre klubbene kunne forberede seg sportslig og administrativt på 2011-sesongen, visste ikke Glimt-ledelsen om klubben kom til å bestå.

I realiteten kunne ikke Glimts sportslige ledelse foreta seg noe som helst. Kontraktsforhandlinger kunne ikke gjennomføres, treningskamper kunne ikke planlegges, usikkerhet om så vel penger som om annen satsing. Både spillere og andre ansatte i klubben merket klubbens økonomiske problemer på kroppen gjennom store deler av 2010, og selv om det kom en del gode nyheter mot slutten av året og i starten av 2011 er faktum at Bodø/Glimt var konkurstruet helt til utgangen av februar i år.

Dette er selvsagt et så dårlig utgangspunkt at det er lett å forstå hvorfor Glimt tok kun seks poeng på de sju første seriekampene – de siste kampene til Kåre Ingebrigtsen som Glimt-trener. Kåre kan selvsagt bruke dette som et godt argument som forsvar av egen innsats, men han la dessuten stein til byrden gjennom en lite offensiv og periodevis direkte negativ opptreden. Han var definitivt ikke kapabel til å spre entusiasme i ei tøff tid. Tvert om, vil mange hevde.

Men mens A-laget slet med dårlige prestasjoner jobbet administrasjonen og styret videre med å restrukturere klubben. Dette arbeidet var det ikke så mye oppmerksomhet rundt bortsett fra de gangene spillere forlot klubben. Med Cato Hansens opprykk fra assistent til hovedansvarlig snudde trenden seg også på banen. Han tok noen fornuftige grep, og fikk etter hvert vist at Glimt-stallen var god nok til å kjempe blant de beste på dette nivået.

26. september kom det første beviset på at FK Bodø/Glimt var i ferd med å gjennomføre en fantastisk sesong. Norges Fotballforbunds lisensnemd kunne fortelle at Glimt, som en av to klubber i de to øverste divisjonene, er plassert i “Grønn sone” – det vil si at klubbøkonomien er god. I desember 2010 hadde Glimt en gjeld på nesten 40 millioner kroner. Ved utgangen av august i år lå klubben an til et plussresultat på over 4 millioner kroner.

Vi vet jo nå at Glimt endte på en 5.plass og vi kan helt sikkert ergre oss over tap mot bunnlag som Løv-Ham og Randaberg.

Men prestasjonen hele klubben Bodø/Glimt har stått for i 2011 er intet mindre enn imponerende.

I grønn sone, og med et Nordlandsglimt som har økonomiske muskler til å styrke stallen, kan Bodø/Glimt nå forberede seg til 2012-sesongen i ro og mak.

Til neste år foreligger ingen unnskyldninger, og da bør opprykk være innen rekkevidde samtidig som klubben fortsatt må holde seg i “Grønn sone”.  Dette kommer selvsagt ikke av seg selv, men krever topp innsats både sportslig og økonomisk.

Selv om 2011-sesongen er over, går vi spennende tider i møte de neste månedene.  Hvordan skrus trenerteamet sammen? Hvilke spillere må forlate klubben og hvem får ny kontrakt? Hva skjer med generalsponsoren og de andre store sponsoravtalene med utløp i desember?

Det er slett ikke kjedelig å følge/føle med Bodø/Glimt!