Flere av Norges rikeste menn hjelper noen fotballklubber med penger. Mye penger.
Men kan det tenkes at disse generøse gavene egentlig er mer ødeleggende for norsk fotball enn til gavn?
I forrige uke ble det kjent at Trond Mohn igjen viser seg som en generøs og velmenende mesén. Normalt drysser han millioner over hjembyens Brann, men der er det knuter på tråden og midlertidig stopp i støtten.
Nord-Norge, derimot, får ikke mindre enn ti millioner fra milliardæren. Fem av disse er øremerket kunstgressbaner i Finnmark og de fem andre går til Tromsø IL.
Årets pengegave til Tromsø førte til følgende hjertesukk fra Mjøndalen-trener Vegard Hansen:
Vi kjørte diverse aksjoner i forkant av Sandefjord-kampen, og klarte å samle 1320 tilskuere på Mjøndalen stadion. Noe som ga oss 120 000,- i inntekter, 40 000,- mer enn vanlig. Et stort tall for oss. En viktig økning. Det er sånn vi jobber. Knallhardt. For å ta nye steg. Små steg. (…) Da er det litt irriterende at en konkurrent får fem millioner en tirsdag formiddag, 1/3-del av vårt totale budsjett. Det er jævlig irriterende, skal jeg være helt ærlig. Tenk hva vi kunne gjort med fem millioner ekstra, skrev Hansen på bloggen sin og pekte dessuten på at det er rart Mohn ikke synes det er betenkelig å skape så ulike rammebetingelser i norsk fotball.
Her er vi inne i sakens kjerne. Rammebetingelsene i norsk fotball er ikke like og har aldri vært det. Men økonomisk støtte fra rike bidragsytere gir enkeltklubber store sportslige fordeler andre ikke er i nærheten av å matche. Er det sånn vi ønsker det?
Norges Fotballforbund har, gjennom sitt profflisensprosjekt, sagt at de ikke ønsker at klubber skal gjøre seg avhengig av pengegaver, men heller kjøre en sunn drift med forutsigbarhet.
Økonomisk doping, det er jo akkurat hva dette er, er også noe FIFA halvhjertet forsøker å slå ned på. Og like halvhjertet er nok vårt forbund blant annet fordi de nå aksepterer at Molde kan inntektsføre 25 millioner kroner i årlig støtte fra Gjelsten og Røkke, pengegaver som er ulik andre KUN i den forstand at giverne har forpliktet seg til samme beløp et visst antall år.
Forbundets nye syn på pengegavene til Molde fikk klubben fra gul til grønn sone. Hvem kan konkurrere med Molde når deres virkelighet er slik?
Tilbake til Trond Mohn. Det er ting som tyder på at han har skjønt at klubbledere som får ekstramillioner på konto bruker dem som fulle sjømenn. Derfor har han i år sagt at pengegaven til Tromsø skal brukes på talentutvikling, ikke administrasjon eller spillerlønninger. Og det er jo fornuftig nok.
Men hvordan du enn snur og vender på saken, så er fem millioner kroner i gave fem millioner som kan lette en del av budsjettet og gjøre det mulig å bruke de pengene på nettopp drift og spillerlønninger.
Jeg skjønner utmerket godt at pengegavene provoserer fordi de får sånn direkte innvirkning på hvem som kan hevde seg og hvem som aldri kan.