Hvis du en novemberkveld ser ut over de to kunstgressbanene som ligger i Bankgata i Bodø vil du se at begge banene har flomlys.
Forskjellen er at lyset på den ene banen, der hvor de aller yngste i fotballfamilien trener og spiller sine kamper, er vesentlig dårligere enn på den andre.
Dette er sikkert tilfeldig og kanskje til og med en bagatell, men flomlyset på Bankgata egner seg ypperlig som illustrasjon på hva denne kommentaren handler om: 6-12-åringer og treningstilbudet til disse.
Nå er ikke jeg av den oppfatning at hele din framtid som fotballspiller avhenger av det som skjer i de første årene i idretten.
Jeg tror du utmerket godt kan utvikle deg godt og komme langt, veldig langt, selv om du ikke underlegges ansvaret til profesjonelle trenere allerede i dine første treningsår.
Men i barnefotballdebatten denne høsten har veldig mange bekymret seg over nivået på det tilbudet som 6-12-åringene får.
Flere har sågar sagt at i det svake tilbudet til denne gruppen ligger mye av svaret på hvorfor norsk fotball hevder seg så dårlig internasjonalt for tiden.
Profilerte fotballfolk, også her lokalt i Salten, har hevdet at nivået på hva som tilbys denne aldersgruppen må heves, og gjerne i kombinasjon med topping og samling av de beste i én og samme klubb.
Så da må jeg få spørre:
Hvis det virkelig er slik at treningstilbudet til denne aldersgruppen er så viktig som det påstås, hvorfor ser vi ikke flere av de beste trenerne på den kunstgressbanen med det litt dårligere flomlyset?
Hvis det virkelig er slik at norsk fotballs framtid er avhengig av det som skjer med 6-12-åringene, hvorfor bruker ikke fotballklubbene mer penger på disse lagene?
Hvorfor ser vi ikke tegn på at 6-12-åringer virkelig prioriteres?
Bodø/Glimt, som bruker sju-åtte millioner kroner årlig på sin talentsatsing, må ha inn enda større inntekter for å bruke penger på den aldersgruppen vi snakker om her.
Den samme melodien er å høre i andre klubber med erklærte talentsatsingsambisjoner.
Som pappatrener for et lag nettopp i denne aldersgruppen er jeg selvsagt opptatt av å gi et så godt tilbud som mulig for de spillerne jeg er så heldig å få ha med å gjøre.
Men jeg konstaterer at uansett hvor flotte festtaler som holdes om betydningen av det som skjer med disse spillerne, er det ikke vanskelig å holde orden i køen av gode trenere som ønsker å overta jobben min.
Det er ganske enkelt ingen sammenheng mellom det som sies og det som gjøres.
Sannheten er vel at fotballfolket anser 6-12-åringer som viktige, men ikke viktige nok.