Hvorfor bruke åtte millioner (for det meste) offentlige kroner på å få skrevet og fortalt Nordlands historie for deretter å ta 1200 kroner fra den som måtte være interessert i lese verket? Et glimrende prosjekt skjemmes av en gammeldags og kostbar tenkning når det hele skal avsluttes og overleveres folk.
Onsdag kveld var jeg i Litteratursalen i Stormen hvor jeg fikk presentert «Nordlands historie» – et trebinds bokverk som tar for seg fylkets historie. Prosjektet er egentlig ganske typisk: En offentlig aktør hyrer inn flinke historikere, denne gangen ved Universitetet i Nordland, og får en forhåpentligvis god historie til glede for innbyggerne.
Dette er en viktig inntektskilde for historikere og andre forskere ved landets forskjellige utdanningsinstitusjoner. Så langt er dette helt glimrende – et flott samarbeid som gir arbeid til fagfolk og forskning vi alle kan nyttiggjøre oss, om vi vil.
Men det som er irriterende i dette prosjektet, som i mange andre lignende, er formatet man velger å presentere det hele i.
Her har politikerne og historikerne nemlig funnet hverandre i drømmen om å presentere historie på glanset papir som rene coffee table-bøker. Bøker de kan sole seg i glansen av, til en pris og i et format som gjør det hele mindre tilgjengelig for den jevne historieinteresserte. Såkalte praktbøker du sjeldent gjør mer enn å bla i dersom du har et bord du kan legge dem på.
I min verden sier det seg selv at et historieverk som dette burde vært lansert digitalt og tilgjengelig for alle med tilgang til internett. Eventuelle trykte versjoner kunne gjerne vært tilbudt som noe ekstra, men fortsatt burde man tenkt tilgjengelighet og gjort bøkene lette og håndterlige – ikke skrytebøker.
Bodø kommune gjennomfører også et slikt mangemillion-prosjekt hvor byens 200 år lange historie fortelles i ikke mindre enn fire bind, til en pris av 490 kroner per stykk for folk flest. Praktfulle bøker med stilig design og som sikkert tar seg fint ut i politikernes og historikernes bokhyller.