Bodø/Glimt har fått ny toppsjef. Det er bare å gratulere Frode Thomassen med jobben og ønske ham lykke til. Vi som hadde håpet å se en klubb i endring har imidlertid lite å glede oss over.
Innledningsvis: Frode Thomassen er helt sikkert en kjempekar, en dyktig byråkrat med mange gode sider. Kanskje han til og med var det eneste reelle alternativet som ny toppsjef i Bodø/Glimt.
Likevel: Dette er ikke en ansettelse som begeistrer. Dette er ikke ansettelse som forteller om et nytt styre som ønsker å ta klubben videre. Dette er en ansettelse som de fleste møter med et skuldertrekk.
Og det er synd. Jeg, og mange med meg, har jo håpet at valget av Hege Leirfall Ingebrigtsen som styreleder skulle gjøre noe med klubben, få den litt opp av dvalen og ut av vante spor. Ingen enkeltansettelse vil i så fall hatt større potensial for nettopp forandring enn å peke ut ny daglig leder i klubben.
Men her valgte man altså å hente inn igjen en tidligere styreleder som har vært en del av Aspmyra-kulturen i forskjellige funksjoner i massevis av år. Styret i Glimt har ansatt mannen som ansatte direktøren han skal erstatte. Vi kan fleipe med gjenbruksbegrepet, men dette er bare nok et eksempel på at Glimt faktisk fortjener stempelet som gutteklubben grei – selv med masse damer i styret.
Etter nedrykket i fjor, med det dertil hørende spillet rundt styreleder Mads Torrissen, ble det mer og mer klart at dette også handlet om klubbens direktør. Sentrale folk i klubben så gjerne at Bjørn Tore Hansen fant motivasjon til å slutte sånn helt av seg selv.
Da det faktisk skjedde hadde man en gylden anledning til å ta grep om klubben og veiene videre – en anledning som heller ikke ble dårligere i og med at også markedssjefjobben brått ble ledig. Så når Hege Leirfall Ingebrigtsen og Glimt endret direktørtittelen til daglig leder og lyste ut denne jobben og markedssjefjobben samtidig, bar det bud om at man satt med planer om forandring.
Men neida, skulle det vise seg. Med Frode Thomassen får Bodø/Glimt en viderefører av Glimt anno jubileumsåret og årene før det igjen. Det er ikke det klubben trenger, spør du meg. Glimt trenger engasjement og begeistring, Glimt trenger åpenhet og tilgjengelighet.
Glimt trenger nye tanker og nye folk.
