Glimt-lederen vil stoppe diskusjonen etter direktørens avgang. Men så enkelt er det ikke, for det gjenstår svar på mange viktige spørsmål.
Glimt-leder Benn Eidissen benyttet lørdagen til å skrive leserinnlegg. Hovedpoenget i dette leserinnlegget er at ingen i Glimt tror at Ernst Pedersen bevisst har holdt tilbake informasjon, slik Avisa Nordland har skrevet.
Jeg har den beste samvittighet for det ab24 har skrevet om Glimt-direktørens avgang og årsakene som ligger bak. Men jeg forstår godt det menneskelige i at Benn Eidissen føler et behov for å få oppmerksomheten vekk fra den mildt sagt spesielle situasjonen klubben er oppe i nå.
– Ernst måtte gå på grunn av stor inntektssvikt og på grunn av at klubben går mot et stort underskudd i 2008, hevder Benn i leserinnlegget som avsluttes med følgende melding til de som er interessert:
– Med dette anser jeg debatten rundt direktør Ernst Pedersens avgang som avsluttet fra Fotballklubben Bodø/Glimts side. Vi vil nå bruke alle krefter på det som nå er hovedutfordringen: Å skaffe økte inntekter og redusere kostnadene.
Benn Eidissen er selvsagt i sin fulle rett til å prioritere hva han skal jobbe med, og gudene skal vite det trengs kraftig innsats for å få på plass penger til en skakkjørt klubb.
Men avgangen til direktøren reiser noen spørsmål som jeg definitivt ikke synes styrelederen, eller de øvrige styremedlemmene, skal la være å svare på eller i det minste snakke om på styrerommet:
Kan det virkelig være mulig at Benn Eidissen, som etter eget utsagn har jobbet mer enn 300 timer i året for Glimt og som har vært tett på Ernst Pedersen og klubbdriften, ikke har visst om at inntektene sviktet og at kostnadene var ute av kontroll før i uke 51?
Har Benn Eidissen beskyttet direktøren og er dette forklaringen på at grep ikke ble tatt før nå?
Var det rett og slett gunstig for klubben at den økonomiske situasjonen forble ukjent da fotballforbundet i oktober skulle fornye klubblisensen for 2009?
Hvordan kan det ha seg at styret i Glimt, som blant annet består av personer med høy kompetanse innen økonomi og regnskap, fant seg i at klubbledelsen ikke innførte rutiner, men bare lot det skure og gå i måned etter måned helt til katastrofetallene omsider kom på bordet 17. desember? Rutinene har tross alt vært etterlyst i over halvannet år, og var litt av årsaken til det store underskuddet i 2007 (5,2 mill. kroner)
Den omtalte revisorrapporten ble kjent for både direktør og styrets tyngdepunkt innen økonomi, Paul Strand, i oktober, men altså ikke behandlet i styret før etter to måneder. Er ikke dette et bevis på at styret rett og slett ikke har tatt ansvar?
Og som en naturlig konsekvens av hele denne situasjonen: Bør ikke hele Glimt-styret følge Ernst Pedersen og stille sine plasser til disposisjon?
Når Glimt-leder Benn Eidissen ønsker å avslutte debatten etter direktørens avgang, er det selvsagt et naturlig grep for å forsøke å få oppmerksomheten vekk fra hva denne saken faktisk handler om.
Saken handler om dårlig ledelse av Bodøs stolthet; en klubb som har mottatt og skal motta millioner av offentlige kroner, som er helt avhengig av folks tillit og som har en historikk som gjør det svært viktig med ryddighet og åpne kort.
Juledrømmen til Benn Eidissen er at et par-tre klubber skal starte en budrunde på Trond Olsen som gir Glimt godt over 10 millioner kroner i inntekter helt på tampen av året. Dette vil i så fall gjøre katastroferegnskapet mindre katastrofalt.
100 millioner kroner for Trond Olsen vil aldri fjerne det faktum at dagens ledelse av Bodø/Glimt tilsynelatende har gjort en svært dårlig jobb, og det bør flere enn Ernst Pedersen ta ansvar for.