Artig at flere ihuga Glimt-følgere vil lese boka som Arne Finne og undertegnede ga ut for vel 17 år siden. Og selv om boka, i likhet med forfatterne, trekker på årene, tør jeg påstå at de historiene som fortelles i den kan være nyttig ballast også for dagens «Glimt-synsere».
For ei drøy uke siden ble jeg oppringt av ingen ringere enn Bjørn Lund i Avisa Nordland. Han skulle lage en kjapp «I forbifarten»-spalte og spurte om jeg kunne svare på noen få spørsmål. Og hvem svarer vel nei når en hedersmann som Bjørn Lund spør pent?
I resultatet som kom på trykk fredag 27. mai kom det fram at jeg, sammen med Arne Finne, hadde gitt ut en bok om Glimts suksess i 1993. Dette førte umiddelbart til at flere tok kontakt med meg og lurte på om boken fortsatt var å få tak i. Jeg har noen eksemplarer, og sendte gladelig ut til de interesserte.
«Suksess som bestilt» er altså historien om Glimt-suksessen som kulminerte med seriesølv og cupfinalegull i 1993. Men bak den sportslige suksessen akkurat det året, lå det mye dramatikk, både politisk, næringslivsmessig og sportslig. Det var alle disse sammenhengene Arne Finne og jeg ønsket å sette sammen i hva du godt kan kalle en veldig, veldig lang og grundig reportasje.
Tittelen henspiller på det faktum at sterke krefter i Bodø bokstavelig talt bestilte Glimt-suksess noen aprildager i 1989. Inkludert i bestillingen lå også «småting» som Nordlandshallen og total omorganisering av klubben Bodø/Glimt.
Boka fikk passe lunken mottakelse i lokalmedia, men jeg er fortsatt både stolt av innholdet og glad for at jeg fikk være med på prosessen som førte til utgivelsen. Vi fikk utrolig masse informasjon fra utallige kilder som likte prosjektet vårt og stilte opp både off og on record.
PS: Har fortsatt noen veldig få eksemplarer om noen skulle være interessert. Bruk kontaktskjemaet på denne siden eller send meg en epost.
Er det mulig å finne noen likhetstrekk mellom det som skjedde den gang og det vi i vinter har hørt om «Nye Glimt», samt etableringen av NordlandsGlimt?
Sånn rent umiddelbart synes jeg navnet «Nye Glimt» utmerket godt kunne vært brukt i 90/91/92 fordi man skulle restrukturere og omorganisere klubben helt. Den gang kanskje mer organisatorisk, mens dagens «Nye Glimt» handler veldig mye om den sportslige og A-lagsmessige organiseringen.
NordlandsGlimt virker (i teorien i alle fall) som noe helt nytt. At et annet selskap enn klubben skal «eie» alle spillerne/spillerkontraktene er vel heller ikke noe som er testet i andre klubber? Skal uansett bli veldig spennende å se hva dette FAKTISK fører til.
Men jeg tror definitivt at det Glimt har vært igjennom det siste året og skal gjennom dette året, kommer til å gi oss en NY klubb – sterkere og bedre rustet enn for få år siden. Så spørs det om Ørjan & co klarer å være tro mot de opprinnelige og virkelig spennende «Nye Glimt»-planene!
Jeg både tror og håper det. 🙂
Min første tanke etter å ha fullført boka i kveld er at det er de samme idéene og tankene som ligger bak NordlandsGlimt – bare at det i denne omgang ikke er ren sponsing (eller gaver) som tidlig 90-tall, men noe som gir større muligheter for gevinst for de som bidrar. Hvis det er moneyballprinsippet som ligger i grunn (som dere to LFC-ere med Comolli i sjefsstolen burde være kjent med), så bør det absolutt være gode muligheter for gevinst for investorene. Kjøp billig (og ungt), videreutvikle og selg dyrt.
Likhetstrekkene kan iallefall trekkes mot BHK og deres siste spensthopp da «håndballauget(?)» gikk inn med flere millioner for å få suksess. Historien minner meg også om da pengfolkene gikk sammen i 05 eller 06 i Drammen for å stable sammen et eliteserielag igjen. Den ene historien gikk bedre enn den andre.
NordlandsGlimt er samme konseptet som Bodø/Glimt Sport ASA var bygd på, det var andre enn klubben som skulle eie spillerne. Det var Bodø/Glimt Sport ASA som eide Trond Fredrik Ludvigsen da han gikk til Tyskland. En annen sak var at alle pengene gikk til Bodø/Glimt. :-). Det var også Bodø/Glimt Sport ASA som ble sittende med Runar Bergs hjemkjøp.