Klønete, vinglete og ledelse etter innfallsmetoden. Skjellsordene haglet over styret i Glimt i prosessen som førte til at Kåre Ingebrigtsen forlot klubben. Men sannheten er heller at Glimt-ledelsen gjennomførte et velregissert løp for å få det som de ville.
Styret i Bodø/Glimt fikk så hatten passet i de turbulente ukene av sesongstarten som endte med at hovedtrener Kåre Ingebrigtsen sa opp jobben sin. Jeg var en av mange som kom med besk kritikk av glimtledelsens håndtering av trenersaken. Når roen har senket seg, er det imidlertid ganske lett å se at styret i klubben slett ikke oppførte seg klønete, men heller strategisk og bevisst. Og de oppnådde akkurat det de ville, det tok bare litt lengre tid enn de ønsket seg.
Styret i Glimt ledes av advokat Mads Torrissen. Han har med seg en kollega, Kristin Hammervik, som av valgkomiteen ble solgt inn på årsmøtet som advokat med spesialisering innen arbeidsrett. Det er grunn til å tro at denne kompetansen har vært nyttig i prosessen som endte med Ingebrigtsens exit på Aspmyra.
Utgangspunktet for Glimt-ledelsen var at de ønsket at Kåre Ingebrigtsen skulle si opp selv. Oppsigelse fra klubbens side ville koste mye, både penger, omdømme og støy.
Allerede på senhøsten i fjor kom de første signalene om at Kåre Ingebrigtsens dager som hovedansvarlig for A-laget var talte. I arbeidet med å planlegge hvilke spillere som skulle utgjøre A-stallen 2011 fikk hovedtreneren klar beskjed om at Stig Johansen skulle være blant de utvalgte. Ingebrigtsen var ikke interessert i det og satte foten ned. På grunn av den helt spesielle situasjonen klubben var i helt frem til bystyret kom med sin hjelpende hånd i februar i år gjennom vedtaket om kjøp av Aspmyra stadion, ble det ikke mer snakk om verken Stig Johansen eller treneravgang. Men etter årsmøtet 7. mars, hvor nevnte Mads Torrissen og Kristin Hammervik ble valgt inn i styret i klubben, begynte ting å skje.
Nye samtaler med Kåre ble gjennomført, men han var hele tiden klar på at han ønsket å fullføre kontrakten som hadde varighet ut 2012-sesongen. Treneren ønsket svært gjerne å vise at han var rett mann for klubben til tross for to meget svake sesonger.
Med dette som utgangspunkt valgte Glimt-ledelsen den strategien som til slutt, og etter mye lenger tid enn de ønsket, førte til at Kåre Ingebrigtsen sa opp: Trenerlivet hans ble gradvis gjort vanskeligere, hans posisjon i klubben ble svekket.
Gode resultater i treningskampene ga Kåre arbeidsro. Men så kom serien i gang, med kun ett poeng på tre kamper. Da intensiverte Glimt-ledelsen arbeidet med å tvinge treneren vekk ganske enkelt gjennom å følge strategien.
I full offentlighet og med lokalavisa som fotograferende vitne, fortalte Glimt-leder Mads Torrissen at han så seg nødt til å avbryte påskeferien, reise ned fra fjellet for å avvikle et ekstraordinært styremøte. Mads Torrissen sa også at trenerens framtid i klubben var tema for dette styremøtet. Kåre Ingebrigtsen ble så kalt inn på teppet for å få vite hva styret hadde bestemt. Fortsatt i full offentlighet fikk Kåre Ingebrigtsen det som vel i ettertid best kan karakteriseres som et dødskyss: – Kåre får fortsette, men vi kommer til å følge utviklingen nøye, sa Torrissen.
Men det måtte mer til før Kåre Ingebrigtsen sa seg villig til å si opp. Tro mot strategien sin spilte Glimt-ledelsen ut nye kort. Først ble Tom-Kåre Staurvik brått og uventet ansatt som spillerutvikler i klubben. Alle kjenner jo til Tom-Kåres trenerambisjoner, og Kåre Ingebrigtsen følte nok at dette handlet minst like mye om ham. Fortsatt ingen bevegelse fra hovedtreneren, og da ble skruen strammet nok en gang med «Aksjon comeback Stig».
Selv om Kåre Ingebrigtsen før jul hadde gitt beskjed om at han ikke ønsket Stig Johansen inn i stallen, og bare et par uker etter at samme Stig hadde sagt til lokalavisa at han ikke hadde tiltro til Kåre som hovedtrener i klubben, startet representanter for styret forhandlinger med den gamle spisskjempen.
Da var det nok for Kåre.
Han gikk med på å forhandle om betingelsene for sin egen oppsigelse, og resten er historie.
Glimtledelsens strategi med å presse Kåre ut hadde lyktes. Kanskje er resultatet det beste for alle parter? Kåre forlot klubben med rak rygg, og Glimt kan arbeide videre med å utvikle «Nye Glimt».
Hvis Mads Torrissen & co har samme stålkontroll på situasjonen heretter som de hadde i denne prosessen, ja da kan vi Glimttilhengere ha et godt håp om gode, gule tider.
«Kåre forlot klubben med rak rygg, (…)»
Hvis Kåre Ingebrigtsen gikk rakrygget ut av den hekseprosessen der, da har han sannelig en sterk rygg.
Vi får jo håpe klubben hadde litt flere motiver for ansettelsene av Staurvik og Johansen enn å bruke de som sjakkbrikker for å bli kvitt Ingebrigtsen. Hvis ikke må jo de to herrene lure på hva de skal brukes til. Forhåpentligvis ligger det en sportslig strategi bak, selv om jeg synes det å hente inn enn 39 år gammel kronisk skadeutsatt spiller er en noe tvilsom strategi.
Børre har nok rett i at Glimt har vært smarte. De har jo fått de som de ville. Men særlig stilig var aldri denne forestillingen. Men sånn er fotballen – Glimt har heldigvis vunne begge kampene etter at Kåre dro på ferie til Tyrkia. Hadde de to kampene endt med tap, så hadde nok ikke kritikken mot styret stilnet like fort som den har gjort.
Så gjenstår det å se om Glimt nå ansetter ny hovedtrener på bakgrunn av de siste kampers resultater, eller om det ligger en grundigere sportslig strategi bak. Jeg tror man bruker fotball-metoden: man ser hva som har skjedd de siste ukene, og handler på bakgrunn av det.
Det mest hoverende man kan si er jo «det var det jeg sa». Men jeg ønsker ikke å være hoverende, men kan ikke komme utenom nettopp det. For selv om jeg må innrømme at jeg til tider ikke helt hadde oversikt over prosessen, og dermed ikke helt visste hva man skulle tro, så visste jeg hele tiden at dem som står bak det har hodet på rett plass – men enda viktigere, de har hjertet på rett plass!
Jeg vet ikke hvor mye informasjon du Børre sitter inne med, men du må nok basere deg litt på rykter og synsing du også, ja i allefall til tider. Og rundt denne saken var det mye synsing, spesiellt rundt dette med innkompetente styret til Glimt måtte være for å klare å havne i denne suppa. Men så ser man på gruppen og innser at dette er smarte mennesker som har sett vinternatten før, og dem visste nøyaktig hva dem gjorde – på sett og vis.
For om dem ansatte Stig fordi dem ville tvinge ut Kåre, eller om tanken var at ett av to kan skje; enten tilfører han laget noe, eller så presser han Kåre ut av klubben. Styret visste i allefall at det ikke kunne forsette som før, fordi vi hadde kontrakt med en mann som ikke hadde et realistisk syn på sine egne begrensninger. Og dersom det stemmer hva som ble sagt i styremøtet, og at Kåre oppriktig hadde troen på egne evner, selv etter to år med sammenhengende nedgang. Ja da vet jeg ikke hvordan han så saken, og hvor han plasserte skylden i sitt hode.
Men styret opptrådde faktisk helt «amazing» her – tror ikke vi har et dekkende Norsk ord. Hva var fakta? At Glimt var på god tur til å bli en 2. divisjonsklubb. Hva virket å være hovedproblemet – jo hovedtrener Kåre Ingebrigtsen. Va var kuren? Å sparke han. På hvordan måte? Ved å betale kompensasjonen. Er det mulig? Nei! Men likevell fant dem en kur som kan ha reddet laget fra 2. divisjon – dem trakk rett og slett en kanin opp av hatten.
Dersom dette hadde endt i helvete på jord, så ville konsekvensen vært at styret måtte gå. Altså dem ofret seg selv for klubbens beste, helt 100%. Dersom styret måtte gå, hadde likvell klubben fått bestå. Og det er slettes ikke sikkert den ville gjort under Kåre – over tid.
Kåre bør også være glad for at det endte som det endte. Hadde han vært ved roret fra TL til 2. divisjon, så tror jeg man kan si med ganske stor sikkerhet at han aldri ville kunne ha levd av en fremtidig trenerlønning. Og selv nå som det endte, hvor assistenttreneren tar over og endrer spillerene over natten – og vinner kampene – det får ikke akkurat Kåre til å se så bra ut det heller.
Og i Glimt er dem såpass solidariske at dem sier dette var tilfeldigheter, at dette ikke skjedde under Kåre. Men jeg vet det. Du vet det Børre. Ørjan Berg vet det. Torrisen vet det. Hansen vet det. Det er ikke tilfellet! For hvor Cato konstant sender beskjeder til et ung og urutinert lag og skaper orden i kaoset, så stod Kåre der med hendene i lomma. Allerede i 2009 spøkte jeg og en kompis under kamp på myra, at Kåre – han ser mest ut til å tenke på hva han skal ha på grillen etter kampen.
Så får vi håpe grillmaten ble bedre enn salaten med biter av annanas og banan.
Hei Raymond!
Takk for et veldig bra og gjennomtenkt innlegg.
Du har helt rett at jeg synser mye i denne bloggposten, men jeg synser selvsagt basert på informasjon jeg har fått, men som kanskje dratt pittelitt lenger enn jeg har dekning for. 🙂
Mvh Børre
Jeg er helt enig i at dette endte til det beste for klubben. Jeg forstår at Glimt ikke hadde råd til å spakre Ingebrigtsen, og at han ikke kunne fortsette som trener. Er helt enig i opplevelsen av at Hansen leder laget på en helt annen måte. Han klarer å gi bra coaching uten å kvele spillerne. Du ser hvordan han skaper positiv stemning, men samtidig gir mye tilbakemelding.
Så ‘ja’, trenerbyttet var svært positivt. Men som en som har hatt en del arberidsgivererfaring, så må jeg innrømme at Glimt ikke har fremstått som en særlig ryddig arbeidsgiver i denne prosessen. Med det forbehold at jeg ikke vet noe om hvilken dialog styreleder har hatt med Ingebrigtsen, virker dette som en prosess som har vært mer forankret i å ivareta klubbens økonomi, enn klubbens ansvar som arbeidsgiver.
Så prekær som økonomien har vært i Glimt over lang tid, har jeg all forståelse for valget. Og ville kanskje gjort det samme selv. Men jeg har stor forståelse for de som mener Ingebrigtsen ikke ble særlig godt behandlet av sin arbeidsgiver.
Det er underlig at du kaller «uanstendighet» for smart. Dersom man ønsker å bli kvitt noen i arbeidslivet, da skal man velge å legge en rekke snubletråder, frata ansatte oppgaver, sørge for at de mistrives, plassere dem på sidelinjen, fryse dem ut, rett og slett gjøre det utålelig for den enkelte. Da de sier de kanskje opp selv, og man sitter igjen med gevinsten. Det er da smart, er det ikke? Dette er et underlig ståsted, Børre!
Hei Tarjei!
Ja, det er kanskje et underlig ståsted, men så er også fotballen en underlig del av arbeidslivet, for å si det forsiktig.
Det aller beste hadde selvsagt vært om man allerede i høst hadde blitt enig med Kåre om at veiene måtte skilles. Men dette var ikke treneren interessert i. (Jeg tror bestemt ikke dette bare handler om penger, men like mye Kåres vilje til og ønske om å vise at han duger).
Vi snakker dessuten ikke om en vanlig ansatt, men om en toppleder som dessverre ikke kan vise til særlig mye mer enn dårlige resultater de siste to sesongene.
Når jeg forsvarer styret akkurat nå, handler det mer om at jeg har respekt for at de virkelig ønsket å gjennomføre et trenerskifte, og etter hvert fikk det til. Prosessen kunne smakt mye bedre, men resultatet er jeg fornøyd med – tross alt.