I dag (mandag 17. oktober 2011) er det nøyaktig 35 år siden Bodø/Glimt rykket opp til norsk toppserie for første gang takket være en uhyre viktig scoring av Arne Hanssen.
Mange snakker om viktige øyeblikk i Glimts historie, og jeg er blant dem som mener denne søndagen i oktober 1976 er den viktigste. På tredje forsøk klarte Glimt å gå seirende ut av en kvalikrunde etter å ha spilt uavgjort mot Lyn på Ullevaal stadion foran 11365 tilskuere.
I Aspåsen skoles Aula satt vi vel nærmere tusen stykker og fulgte med på Hartvig Heirans telefonoverføring på ei ruskete linje fra Oslo.
Alle visste hva det handlet om: Uavgjort ville være tilstrekkelig. Kampen var jevnspilt, og det ble ikke mål før i det 59. minutt. Arne Hanssen scoret kanskje ett av sine viktigste mål i karrieren. Stein Gran utlignet i det 77. minutt, men det ble ikke flere mål og dermed var opprykket et faktum.
Artig å tenke tilbake på, samtidig som jeg ikke helt klarer å glemme den åpenbare urettferdigheten i at den nord-norske 2.divisjonsvinneren måtte spille kvalik mot toerne i avdelinger sørpå. Ubegripelig at en slik diskriminering faktisk skjedde så nylig som i 1976.
Jeg var der, og hjertet stoppet flere ganger i slutten av 2. omgang. Ikke minst da Dybwad-Olsen kom på ti meter og satte ballen rett på Jon.
Fra Aasmund Sandland, som spilte denne kampen for Lyn, har jeg fått følgende melding:
Helt enig Børre, dette var den viktigste kampen i Glimt`s historie. Var der selv, og det var en lykkelig 13 åring som gikk hjem den kvelden:)