Det er Mounir jeg kommer til å savne

Søndag startet Glimt kampen mot Strømmen med tre spillere som vi vet forsvinner etter årets sesong. Den jeg kommer til å savne mest er Mounir Hamoud.

Mounir Hamoud kom til Bodø foran 2006-sesongen, året etter at Glimt endte sist på tabellen i Tippeligaen og måtte ta steget ned etter 13 strake sesonger på øverste nivå.

Mounir kom fra Lyn og var i utgangspunktet ment å skulle spille ving. Det gjorde han en stund, men ble omskolert til back under Kåre Ingebrigtsen og det er først og fremst i den rollen han har imponert meg og mange andre som følger Glimt.

Etter knallsesongen i 2008, med fjerdeplass i serien, kom Mounir plutselig inn i landslagsdiskusjonen. Drillo ønsket å teste ham på dette nivået og dermed havnet Mounir i den første landslagsstroppen Drillo hadde ansvaret for siden 1998. Nå ble det ingen A-landslagsdebut for Mounir, og ettersom 2009-sesongen ble like elendig som 2008-sesongen var god, ble det aldri flere uttak.

Men Glimt har hatt stor nytte av norsk-marokkaneren hele veien. Han har vært jevnt over god, og i år har han virkelig vært en pilar i et ungt og urutinert Glimt-lag og skal ha mye av æren for at Glimt – tross alt – ser ut til å klare årets målsetting om å være blant Norges 20 beste lag (og det forutsetter som kjent at klubben ikke blir dårligere enn nummer 4 i Adeccoligaen).

Hadde Mounir valgt å gå allerede i august ville Glimt vært sjanseløs i kampen om å klare en opprykksplass.

Derfor var det ekstra artig på søndag å se Mounir heade inn et praktmål på et lekkert innlegg fra venstresiden – slik han så ofte har lagt til rette for selv fra motsatt kant. Gleden han viste etter målet fortalte oss at Mounir fortsatt har sterke følelser for klubben vår selv om han dessverre forsvinner til Strømsgodset ved årsskiftet.