Skal Bodø/Glimt samarbeide med noen klubber i Norge bør de se sørover mot Trondheim og glemme det politisk korrekte snakket om å se til Tromsø. Men der er de kun opptatt av å holde Glimt unna toppserien.
Fra tid til annen snakkes det om at Nord-Norges to fotballstorheter, Bodø/Glimt og Tromsø IL, bør finne en plattform for samarbeid.
Jeg mener de siste 15-20 årene har bevist at Glimt har en utmerket og vennligsinnet samarbeidspartner i Rosenborg. Skal et klubbsamarbeid utvikles så la det bli mellom Glimt og RBK.
Opp gjennom årene har mange sett seg forbannet på at svært gode fotballspillere har forlatt Bodø/Glimt til fordel for Rosenborg. Ser vi isolert på hver enkelt overgang, kan kanskje en slik frustrasjon forsvares i ett og annet tilfelle.
Faktum er imidlertid at Bodø/Glimt har solgt spillere for om lag 75 millioner kroner siden ca. 1996. 60 prosent av denne summen er kommet fra Rosenborg. Trønderne har vært en tøff forhandlingspartner, men ikke forsøkt å utnytte situasjonen når Glimt har vært presset som hardest økonomisk, hvilket jo har vært tilfellet litt for mange ganger.
I de siste årene er de største summene først og fremst knyttet til overgangen til Trond Olsen og Roy Miller og, ikke minst, overgangen til Daniel Berntsen. Den kan bli en av de største i klubbens historie, om gutten slår igjennom.
Glimt har blitt berget flere enn én gang etter godt betalte spillersalg til Rosenborg.
Men samarbeidet har så visst ikke bare handlet om spillere FRA Bodø TIL Trondheim. Innledningen på det vi kan kalle det moderne Glimt-eventyret var jo regissert av en RBK-profil, nemlig Trond Sollied. Listen over spillere Glimt har fått fra Trondheim er jo lang den også, og siste mann inn var Tom Erik Nordberg som kom i sommer som en del av betalingen for Per Verner Rønning, som gikk andre veien.
Men de gode bånd mellom RBK og Bodø/Glimt ble kanskje aller best illustrert omtrent på denne tiden i fjor da trønderne kom til Bodø for egen regning, stilte opp til treningskamp i Nordlandshallen og lot Glimt tjene noen sårt tiltrengte kroner. En gest preget av raushet og respekt.
Det er veldig mange gode historier og gode relasjoner å bygge videre på mellom Nord-Norges fotballstolthet og trønderne. Kontrasten er i så måte stor når det kommer til forholdet mellom Glimt og TIL.
Fra Tromsø ser vi kun konkurranse og ambisjoner om å beholde den nordnorske aleneposisjonen i Tippeligaen. På Alfheim er man kun opptatt av én eneste ting når det gjelder Bodø/Glimt og det er å gjøre det vanskelig for bodøklubben å komme seg opp igjen. Vi så det i høst når TIL plutselig fattet interesse for to TUIL-spillere da de fikk vite at Glimt ønsket dem, og vi har siden sett det i TILs forsøk på å hindre Glimt i å hente Vieux Sanè ved å tvære på en opsjon de ikke makter å bruke.
Vi kan selvsagt føle oss beæret når TIL-trener Per Mathias Høgmo skryter av fotballkulturen i Bodø. Men vi må ikke glemme at denne kulturen har vi bygget opp selv og at den er så sterk at Glimt snart er tilbake blant de beste, til tross for tromsøklubbens bestrebelser på det motsatte.
Spør du Glimt-ledelsen om de ser for seg et samarbeid med TIL så svarer de nokså uentusiastisk at, jo da, der det er naturlig å samarbeide så gjør vi gjerne det.
Glem det. Plei heller det gode forholdet med RBK. Utenfor banen, vel å merke.