Saken som har fått det til å koke er litt småkomplisert, men handler i bunn og grunn om manglende respekt for noen lag og stor respekt for et bodølag, mikset med en god porsjon arroganse og elendig kommunikasjon.
I sum er dette blitt til en bekreftelse på at man i fylkets hovedstad er seg selv nærmest. Så utrolig unødvendig.
Hovedpoenget er at kretsen arrangerte en turnering som IK Grand ikke kunne delta i på grunn av vinterferie og treningsleir i Tyrkia. Turneringen var opprinnelig lagt til en annen helg. Grand klaget til kretsen og sa at det ikke var deres feil at de ikke kunne delta. Kretsen aksepterte klagen og bestemte dagen før turneringen at turneringsvinneren må møte IK Grands lag senere i en slags kretsfinale. Det handler om en plass Norgesmesterskapet.
Fotballkretsen endret altså på rammebetingelsene for en turnering kvelden før den ble sparket i gang. Det er selvsagt provoserende sent. Da kretsformann Ernst Pedersen ble spurt hvorfor ikke styret kunne behandle saken tidligere svarer han Avisa Nordland: «Vi har ikke styremøter oftere enn vi har styremøter». Tenk det.
Samme kretsformann har videre sagt til de som har spurt at det var riktig å legge forholdene til rette for IK Grand fordi det er en satsingsklubb. Underforstått: Noen lag og spillere er viktigere enn andre.
Ernst Pedersen er ikke fra Bodø, men han bor i Bodø og leder en fotballkrets fra Aspmyra stadion. I en tid hvor alle skjønner at samarbeid mellom klubbene er den eneste fornuftige veien å gå for å utvikle talenter og fotballen i området, klarer man altså å provosere resten av kretsen.
Da jeg spilte kamper for Glimts småguttelag en gang midt på 70-tallet hørte vi fra sidelinja på Rognan: «Bodøklys! Bodøklys!» Harmløs, men inderlig småmobbing av oss fra Bodø. I årene som har gått har vi dessverre sett mange eksempler på at fotballstorhetene i Bodø, både klubber og idrettspolitisk, har vært uten ydmykhet og respekt for distriktsfotballen.
Dette trodde jeg nå var i ferd med å endre seg, men Nordland fotballkrets har i denne saken gitt de gode argumenter som mener at Bodø er seg selv nærmest.
Vi må ikke nødvendigvis til Oslo for å finne arroganse.