Bjørn Lunds kommentarer på sportssidene i Nordlands Framtid og i Avisa Nordland hadde den uomtvistelige storhet i det faktum at du vanskelig kunne forholde deg likegyldig til det han skrev.
Dessverre har vi sett hans siste sportskommentar.
Først og fremst kommer jeg til å huske Bjørn Lunds iherdige jakt på den urettferdigheten som ble nordnorsk idrett til del opp gjennom årene.
Norges Fotballforbunds behandling av nordnorsk fotball frem til slutten av 70-tallet er kanskje det grelleste eksempelet, og også noe som Bjørn brukte mye energi og spalteplass på. Den ubegripelige arrogansen mot alt nord for Trondheim, som blant annet gjorde at det beste nordnorske laget måtte spille kvalifisering mot de nest beste fra andre kanter av landet for å komme seg til toppserien, ble selvsagt gjenstand for mang en harmdirrende artikkel signert Bjørn Lund.
Kvalifiseringsordningen ble ordnet opp i, men fortsatt ble anti-nordnorske holdninger til stadighet avdekket gjennom forskjellige, ofte direkte tankeløse, avgjørelser fra ledelsen i norsk fotball.
Det kunne handle om serieoppsett, reisestøtteordninger eller landslagsuttak. Bjørn var hele tiden skjerpet og ga klar beskjed når sånt skjedde.
Men det er så visst ikke bare på nordnorsk fotballs vegne Bjørn Lund brukte sin kapasitet som kommentator og journalist. Alle som har jobbet med håndball i landsdelen vet at også der hadde de en våken støttespiller i ham. Og i løpet av de siste årene engasjerte Bjørn seg kraftig i det han opplevde som en nedprioritering av kvinnefotball både i media og i styrende organer.
Jeg vet at hans engasjement der ble varmt mottatt. Det samme er tilfelle for en rekke av de individuelle idrettene, hvor kanskje spesielt friidrett sto Bjørns hjerte nært.
Samtidig som Bjørn Lund var en støttespiller nordnorske klubber og idrettsutøvere kunne stole på, var han både tøff og krevende i vurderingene av så vel sportslige som administrative prestasjoner.
Derfor kunne en kommentar med sterk støtte til for eksempel BHK etterfølges av en annen som minnet mer om et slakt av spillernes innsats på banen.
For oss som fusker litt i faget kommer minnene om Bjørn Lunds presise og engasjerende kommentarer til å være en sterk motivasjonsfaktor i mange år fremover.
Målet må være å klare tilnærmelsesvis det samme som han, nemlig å engasjere leserne samtidig som vi forsøker å ha et årvåkent blikk rettet mot de som har makt.
I sannhet ingen enkel oppgave, men Bjørn Lund satte standarden.