Forrige lørdag skrev jeg på denne plass at BHKs ungdomsavdeling er på ville veier når det kommer til bruk av frimerke og frimerkelignende taktiske grep for å sette gode motspillere ut av en kamp.
For de som har fulgt med i debatten, og det er åpenbart mange, er utgangspunktet kjent: Slike taktiske grep er direkte talentutviklingsfiendtlig og det hersker bred enighet i håndball-Norge om at man bør unngå frimerkebruk i ungdomshåndballen.
Torsdag fortalte BHKs ungdomsleder Ketil Vik i et leserinnlegg i AN at i hans avdeling er det en klar holdning om at frimerke IKKE skal nyttes.
Ungdomslederen følger imidlertid opp med følgende:
Dersom motstanderlaget benytter frimerke kan våre lag eventuelt vurdere det samme som mottiltak, men BHK-lag skal ikke være FØRSTE lag som benytter frimerke i en kamp.
Jeg kan formelig høre gapskratten runge i mange av de klubbene som møter BHKs forskjellige lag her i distriktet når dette leses.
Men det BHKs ungdomsleder sier her er rett og slett at dersom motstanderen opptrer uten tanke på at ungdomshåndballen er en utviklingsarena så kan BHK gjøre det samme.
Dersom motstanderen ikke driver fair play og utviser dårlig sportsånd så kan BHK-lagene gjøre det samme. Dette er selve bekreftelsen på at BHK faktisk ER på ville veier.
Og vi må selvsagt spørre: Er dette verdier og holdninger vi ønsker at våre unge skal lære å få med seg videre i livet etter noen år i en håndballklubb?
Selvsagt ikke. En slik holdning frontkolliderer etter mitt syn mot klubbens egne grunnleggende verdier nemlig at BHK skal være en trygg, positiv og attraktiv klubb for medlemmene.
Det er verken trygt, positivt eller attraktivt å spille for en klubb som synes det er greit å sette gode motspillere ut av en kamp for å oppnå et resultat der og da dersom motstanderen «begynte».
Nå håper jeg at denne debatten fører til noe positivt, og at den kanskje kan få trenere og ungdomsledere rundt forbi til å reflektere litt over hva det er de holder på med og hva som er viktig.
Og det som er viktig er å ta vare på talentene uansett hvilken klubb de er i eller hvilket lag de spiller på.
Dette er hele håndballfamiliens ansvar, og mye viktigere enn å kjøre et destruktivt taktisk grep for å vinne en kamp ingen husker om et år.