Vi smågutter i Glimt skjønte at det var noe virkelig stort på gang i klubben vår høsten 1973.
Anført av Harald Dutte Berg vendte store helter som Arne Hanssen og Terje Mørkved tilbake til Bodø.
1974-sesongen kunne ikke starte fort nok.
Vi var så spente på å se hva de tre hjemvendte kunne få til sammen med kobbelet av lokale helter.
Toppfotball
Selvsagt var det størst forventninger til Dutte som jo tross alt hadde vært proff i Nederland, men skuddstyrken til Arne Hanssen og Terje Mørkveds venstrefot var også en snakkis.
Selv ønsket jeg å være ballgutt på Aspmyra så ofte som mulig for å få oppleve det hele på nært hold.
Og med kulerunde øyne og ørene på stilker fikk jeg oppleve toppfotball jeg aldri kommer til glemme. Først ble jeg lettere sjokkert over tonen på banen.
Disse gutta forlangte maks av hverandre og ga mildt sagt tydelige beskjeder.
Venstrefoten
Så ble jeg mer og mer oppmerksom på og imponert over ytre venstre, eller venstrekanten som det heter i dag.
Til å begynne med var det finta Terje Mørkved brukte som fikk meg til å måpe. Den funka jo så utrolig bra, gang på gang.
Hvor mange timer jeg brukte på å prøve å lære meg den samme, vet jeg ikke, men vi snakker store tall.
Men så skjønte jeg Terjes virkelige styrke, venstrefoten. En åpenbaring av en venstrefot!
De lekreste innlegg, den overraskende presise 45-graders lenge før vi snakket om 45-graders.
Hjørnesparkene
Noen av dem gikk faktisk rett i mål. Lite skjønte jeg at det nok som oftest skyldtes kraftig vind på Aspmyra i kombinasjon av elendig forsvarsspill, jeg var bare så ufattelig imponert over mannen som satte cornerne rett i mål.
Rett i mål! En helt.
Mange år senere, da jeg som trener i aldersbestemt fotball hadde Terjes sønn på mitt lag noen sesonger, fikk jeg flotte anledninger til å snakke om både 70-tallets elleville Glimt-periode, fotballens utvikling generelt og mye annet.
Min respekt for mannen ble bare større og større.
Og en gang måtte jeg jo spørre:
– Terje, de cornerne du tok som gikk rett i mål…
– Ikke et forsvar i verden kunne stoppe de, avbrøt han meg med et digert og varmt glis.
Terjes humor var minst like god som venstrefoten.
Så utrolig trist at han bare ble 64 år gammel.
Et enormt tap for hans familie og for fotball-Bodø.