Det var fantastisk å oppleve opprykksgleden på Aspmyra mandag kveld! Du kunne se det i øynene til alle som var der at dette var noe stort, noe etterlengtet, ja noe som bekrefter at Glimt på sitt beste forener oss alle fotballinteresserte bodøværinger. Det var sterke følelser og en optimisme uten begrensninger. Glemt var konkurstrusler og ørkenvandring i Adeccoligaen. Nå er Glimt der Glimt hører hjemme.
Det vil si, vi er ikke helt der. Skal årets flotte sesong bli noe mer enn ett år i Tippeligaen, må klubben forsterkes både på og utenfor banen. Ikke minst utenfor.Jeg har tidligere sagt og skrevet at det er naivt å tro at årets spillerstall er god nok til å hevde seg i Tippeligaen. Gode spillere må inn, sannsynligvis fire eller fem. Dessuten bør noen spillere forlate Glimt, enten for å forsøke å ta steg i et annet miljø eller rett og slett fordi de ikke holder nivået. Dette vet Jan Halvor Halvorsen veldig godt, og jeg føler meg trygg på at han klarer å forsterke troppen i en slik grad at Glimt tar minimum 35 poeng neste år.
Men det jeg ikke er like trygg på, er klubben Glimts sportslige ledelse, og la meg forklare hvorfor: I «gamle dager» ansatte klubber en hovedtrener som kom inn med alle sine ideer og måter og gjøre ting på. Hovedtreneren ble kjøpt med hud og hår, og når vedkommende forlot klubben, enten frivillig eller etter svake resultater, var det duket for et nytt regime med andre måter å gjøre ting på.
Jan Halvor Halvorsen ble ansatt etter en prosess hvor Glimt hadde en forholdsvis tydelig kravspesifikasjon, men ellers er forholdet omtrent som før i tida. Glimt har ingen sportssjef over hovedtreneren, en sjef som tenker på hva som er fornuftig å gjøre for klubben Bodø/Glimt på lengre sikt enn årets sesong.
Det er ikke alltid slik at det som er smart for Jan Halvor å gjøre er det riktige for klubben. Jan Halvor har et soleklart fokus på å vinne fotballkamper. Det eneste som er viktig for ham framover er at Glimt gjør det bra i Tippeligaen. Sånn skal det selvsagt være. Jan Halvor er ansatt for å gjøre det så godt som overhodet mulig med A-laget.
Men en sportssjef må tenke lenger. Han må vurdere bruk av talenter, følge opp rutiner og ta grep når han ser at saker og ting ikke utvikler seg i ønsket retning. Han må sørge for at det som fungerer i dag, blir med klubben videre selv om hovedtreneren skulle finne på å forlate. Sportssjefen må stille de kritiske spørsmålene til treneren, og tørre ta vanskelige samtaler med alle involverte. Sportssjefen må være øverste ansvarlig for alt som skjer av sport i klubben, fra A-laget og nedover, og rapportere til styret.
I dag har direktør Bjørn Tore Hansen det øverste ansvar for absolutt alt i klubben. Økonomi, sport, personal – alt. Bjørn Tore er en flott direktør og skal ha veldig mye av æren for at klubben er der den er nå. Dette er ingen kritikk av ham – tvert om. Men Glimt trenger en sportssjef med oppdatert kompetanse på drift av en moderne fotballklubb. Se på Strømsgodset som har en Jostein Flo eller RBK som har en Erik Hoftun. Sterke fotballnavn som har spilt viktige roller under flere trenere – hele tiden med klubbens interesser som første prioritet.
En sånn sjef trenger vi på Aspmyra, og vi trenger vedkommende på plass så snart som mulig.