Pappaen til 10-åringen på Bertnes som ønsker å pendle med gutten til sentrum av Bodø fordi han tror en sentrumsklubb gir et bedre tilbud enn idrettslaget der de bor, vet han hva han gjør?
Klubbene og overivrige trenere har så langt fått det aller meste av kritikken som rettes mot talentutviklingsarbeidet i Salten-fotballen. Veldig fortjent, og mer kommer.
Men nå er det på tide å snakke litt om oss foreldre.
Klubber, som for eksempel Bodø/Glimt og Grand, kan ha som målsetting for sin talentutvikling at de skal få fram de aller beste for igjen å skape toppspillere.
Dette er en målsetting klubbene gjerne må jobbe for i sitt arbeid med barn og unge, men det er slett ikke gitt at vi foreldre bør være med på den leken.
Barne- og ungdomsidretten skal i trygge omgivelser gi de unge viktig ballast. Samtidig skal de som er med på organiserte idrettsaktiviteter lære å takle både seire og nederlag.
Det er hele mennesker som formes, ikke rene fotballspillere.
Derfor må vi som foreldre vurdere om for eksempel tidlig siling av de til en hver tid beste unge spillerne er forenlig med et ønske om å lære unge samhold, kameratskap og respekt.
Vi må tørre å spørre oss selv hva dette eventuelle «opprykket» gjør med vår unge og hans/hennes oppfatning av seg selv, med det laget hun/han spiller på nå, med kameratskapet.
Det kan selvsagt høres forlokkende ut hvis en profilert trener i en profilert klubb antyder at din sønn skal få anledning til å komme på et toppet lag.
Er man med på dette, må man ganske visst regne med motsatt beskjed et par år senere.
Da nytter det ikke å klage på at klubben vraker det du kanskje trodde var et supertalent, eller i det minste en av de aller beste på sitt alderstrinn.
Du har deltatt i et, etter min mening, hodeløst spill som dessverre ikke handler om annet enn kostbar eksperimentering.
Fortsatt venter vi på forskning som kan vise en sammenheng mellom prestasjoner i ung alder og prestasjoner senere.
Trenere opptrer som spåmenn og spår villig vekk om et barns store/lille framtid som fotballspiller. Og vi foreldre er med.
Det er til sjuende og sist vårt ansvar hvilket tilbud våre barn får, hvilke arenaer deres personlighet utvikles på og hvilke verdier som skal være viktige i utviklingen.Så hva kan foreldre gjøre?
Her er det selvsagt mange meninger, men dette vil jeg trekke fram nå: Det er for det første viktig at foreldre stiller seg kritisk til hva som blir presentert fra fotballklubben, på nøyaktig samme måte som man må være kritisk til hva som skjer på skolen.
Forsøk å se helhet, tenk lag og klubb, tenk lokalmiljøet og engasjer dere både i klubb og i debatt. Tenk også på at om du har seriøse ambisjoner på ditt barns vegne er sjansene for å lykkes, altså oppnå en profesjonell fotballkarriere, ekstremt liten.
Og absolutt ikke avhengig av topping, men mye mer av en engasjert og iherdig oppfølging av positive foresatte i kombinasjon med et fornuftig trenings- og kamptilbud sammen med gode kamerater.