– Her har du årsmeldingen. God lesning, skrev Glimt-direktør Bjørn-Tore Hansen i epost til meg tidligere denne uka.
For en som er over gjennomsnittet interessert i Bodø/Glimt og det meste av det som skjer i denne klubben, er årsmeldingen et slags nerdete høydepunkt i løpet av et Glimt-år.
Gudene skal vite at jeg har irritert meg mange ganger over lett gjennomskuelige forsøk på å «skrive opp» et elendig fjorår, minst like mange ganger har jeg forundret meg over et regnskap (les: pengebruk) som ikke sto i forhold til oppnådde resultater.
Og enda flere ganger har jeg beundret regnskapsposten Reklame-/sponsorinntekter og sendt varme tanker til byens generøse næringsliv som gjør det mulig for oss som bor i denne byen å være engasjert i et lokalt lag i norsk toppfotball.
Etter den fantastiske 2013-sesongen sier det seg selv at årsmeldingens sportslige del ikke kan bli noe annet enn en triumf.
Når vi så deretter kan lese at regnskapet gjøres opp med et overskudd mye større enn budsjettert og at klubben i budsjettet for årets sesong er villig til å ta litt risiko, men absolutt ikke uansvarlig, ja så er det som om årsmeldingen nærmer seg stor litteratur for en med hjertet i Glimt.
Men årsmeldingens høydepunkt for meg fant jeg på side 13, nærmere bestemt i styrets beretning, hvor et avsnitt forteller svært mye om den sunne holdningen som ligger bak ledelse og drift i disse gode Glimt-tider.
Jeg siterer: «Hvordan skal vi bli trygge på at vi blir en stabil aktør i den øverste ligaen i Norge år ut og år inn? Svaret er like enkelt som det er brutalt: Med et ressursgrunnlag som vårt kan vi aldri bli trygg. Vi må kjempe knallhardt og kontinuerlig i alle ledd for å klore oss fast, alle som elsker klubben må gjøre sitt for å sikre at vi har tippeligastandard i alt vi gjør.»
Et godt eksempel på en ydmyk og realistisk oppfatning av hvordan verden faktisk er for en fotballklubb i en relativt sett liten by.
Med en slik virkelighetsbeskrivelse som bakteppe for avgjørelser som tas på Aspmyra fremover, ser i alle fall ikke jeg bort fra at vi kan få virkelig store opplevelser de neste sesongene.
Helt mot slutten av årsmeldingen synes jeg den taper seg noe, og det er der valgkomiteen foreslår gjenvalg over hele linja, minus ny ungdomsleder.
I likhet med spillerstallen burde også styret blitt styrket i møtet med de tøffere kravene som stilles på landets høyeste nivå.
I fjor prøvde man å få inn en sportslig ressurs som Ivar Morten Normark, dessverre uten å lykkes.
Hadde valgkomiteen presentert en sportslig ressurs på DET nivået, ville denne årsmeldingen gått fra stor litteratur til en ren klassiker.