Hurra for pressfri sone!

Pressfri sone høres kanskje ikke ut som noe man i utgangspunktet og helt uten videre roper hurra for, men det er det faktisk.

I begge barneturneringene denne helgen innføres nemlig pressfri sone som en del av spillereglene, og det er rett og slett flott!To turneringer denne helgen, ei for jenter og ei for gutter, markerer sesongstarten for de yngste fotballspillerne i distriktet.

Fra fredag ettermiddag til søndag kveld spilles det kamper på alle byens fotballbaner og flere hundre unge og ivrige fotballspillere har sitt kick off på årets fotballsesong, en sesongstart som slett ikke omfattes av samme interesse som toppspillerne på Grand og i Glimt, men som selvsagt er like viktig for alle det gjelder.

Og ofte like moro å bivåne.

Når jenter og gutter er fra seks til 12 år er de ofte på forskjellig nivå i utviklingen sin, både som fotballspillere og som personer.

Det regelen om pressfri sone handler om, er at det laget som har avsluttet et angrep uten å score mål, trekker seg pent tilbake slik at det andre laget får ro og anledning til å spille seg ut, føle litt på ballen.

Med fem eller sju spillere på lagene, skal det ikke så mye til før ett lag er himla mye bedre enn det andre, og intensjonen med pressfri sone er å la det svakere laget få lov til å komme seg opp på banen i sitt eget tempo for å skape trygghet og for å ha det gøy.

Enkelt og greit.

Lenge har pressfri sone fungert etter avtale inngått mellom lagenes trenere før kamp, men i år er dette altså innført som en del av regelverket slik at dommeren kan gripe inn og la det laget som har ballen, få den roen spillerne måtte trenge for å komme seg opp.

Og når pressfri sone er en del av et regelverk, slipper man omveien om avtale mellom de voksne fordi sånn er det bare. Klokt. Også i overført betydning kan vi kanskje håpe på litt mer pressfri sone enn hva tilfellet er for mange av våre håpefulle i dag. Og da tenker jeg mer på det presset mange føler når de blir møtt med alskens krav fra ambisiøse voksenpersoner rundt dem.

Kanskje kan humør og god stemning prioriteres i barnefotballen i 2014?

Det er i alle fall noe å rope hurra for.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *