Norsk fotball er i trøbbel. Toppfotballsjef Nils Johan Semb og Vålerenga-trener Kjetil Rekdal mener de har løsningen: Reduser antall lag i Tippeligaen fra 16 til 12. De tar feil. 16 lag i Tippeligaen er nettopp det riktige for norsk fotball. Debatten er en avsporing.
Utgangspunktet er en erkjennelse av at norsk fotball ikke hevder seg internasjonalt. Vi sliter med å utvikle gode spillere noe som gjør at landslaget gjør det dårlig. Klubblagene er heller ikke helt der vi ønsker å ha dem, og det mumles dessuten om synkende interesse blant publikum.
Det er dette som er bakteppet når de nevnte herrer snakker varmt om å redusere antall lag i vår øverste divisjon. De viser dessuten til Danmarks superliga som, med sine 12 lag, visstnok skal være en suksess.
Jeg tror at 16 lag i Tippeligaen er et glimrende utgangspunkt for å la unge spillere få prøve seg på vårt øverste nivå og for å gjøre idretten fotball interessant over hele landet. Lørdag for halvannen uke siden så vi Mons Ivar Mjelde sende to 16-åringer inn på banen i kampen mot Glimt. Det er det fullt mulig å gjøre når man vet at resutatet i en enkelt kamp ikke blir så avgjørende som tilfellet ville ha vært med 25 prosent færre lag og kamper å gjøre det på.
Kvaliteten på kampene i Tippeligaen varierer selvsagt, men det er da slett ikke noe særnorsk.
Debatten om antall lag i Tippeligaen er egentlig en skikkelig avsporing fra de problemene som norsk fotball EGENTLIG sliter med, nemlig økonomi, omdømme og kameraderi, for å nevne tre av dem.
At representanter for såkalte «store» klubber i Norge ønsker å gjøre det vanskeligere for «små» klubber å være med i toppserien handler nok i bunn og grunn om at de ønsker en større del av de millionene som TV-avtalen gir hvert eneste år.
Men det er ikke mer penger de trenger, snarere mer kløkt i bruken av de millionene de allerede disponerer. For ikke å snakke om bruken av alle de millionene de trodde de hadde til disposisjon, men som ikke er der.
Talentutviklingen i norsk fotball er avhengig av at idretten beholder sin popularitet og at talentene over hele landet får god oppfølging. Den er videre avhengig av at norske talenter ser på det som realistisk at de kan få spille toppfotball her hjemme. Å gjøre dette nåløyet enda trangere er neppe veien å gå.