Bodø/Glimt skal ha ros for å gi Aasmund Bjørkan sjansen som hovedtrener på Tippeliganivå. Valget av Jan Halvor Halvorsens etterfølger var tilsynelatende åpenbart, men ikke desto mindre er det en sjanse å ta. Jeg tror denne gamblingen kan vise seg fornuftig, men det er likevel ikke vanskelig å se at det ligger tøffe utfordringer på veien fremover mot jubileum og forhåpentligvis ny kontrakt i toppserien.
Det er ingen enkel sak å lokke gode fotballspillere til Bodø. Vi har hørt om de spillerne som har sagt at de heller legger opp enn å flytte til Nord-Norge og Bodø. Selv om ikke alle er like fordomsfulle i sin oppfatning av vår by og vår landsdel, er det ingen tvil om at Bodø og Glimt ligger langt nede på ønskelisten til aktuelle spillere. Og siden Bodø/Glimt har begrensede ressurser kan ikke klubben kjøpe seg ut av dette problemet ved å tilby lønninger det er umulig å takke nei til.
Det som kan vippe en tvilende spiller til å takke ja til Glimt er selvsagt hovedtreneren; hvem han er, hva han står for og hva han har fått til før. Et sterkt trenernavn har alltid vært viktig for Glimt, og nå satser klubben altså på at Aasmund bygger opp sitt renommé og at det inntil videre er attraktivt nok for aktuelle spillere at klubben er der den er, blant de beste i landet.
Mens Jan Halvor hadde et brukbart rykte som topptrener, og et særdeles godt nettverk opp mot spillere og agenter, står Aasmund fortsatt som en god trener på nivå 2, og som en veldig god og lojal assistent på nivået over. Her håper både jeg og ledelsen i klubben at denne forskjellen endres kjapt via gode resultater. Spørsmålet er bare om glimtstallen blir sterk nok tidlig nok til at vi unngår forstyrrende «OBOS-varsler» allerede fra starten av. Det vil være noe naivt å tro at Bodø/Glimt klarer å gjenskape den prestasjonen det var at de plutselig bare feide motstanderen av banen i seks kamper på rad etter først å ha blitt nesten latterliggjort i kamp etter kamp.
Å være attraktiv på spillermarkedet er altså Aasmunds første store utfordring, og per 1. januar ser det ikke akkurat lyst ut.
Men Aasmund er en smart fyr, både innenfor og utenfor fotballen. Han takler presset godt, og er han er tydelig på at fotball handler om følelser og at folk derfor skal få lov til å være engasjert, både positivt og negativt ut fra hva som skjer på banen spesielt og med klubben generelt. Han takler media godt og han har selvsagt lært en del som Jan Halvors nærmeste medarbeider i løpet av de to siste årene i Tippeligaen. Usikkerhetsmomentet er standingen i spillergruppa. Det er ikke gitt at en assistent øyeblikkelig aksepteres som selveste sjefen. Her kan det kanskje være positivt at såpass mange av Jan Halvors spillere har forlatt klubben og at det derfor (forhåpentligvis) kommer mange nye inn.
Aasmund blir også sjefen til sønnen sin, Fredrik André Bjørkan (17). Talentet fikk A-lagskontrakt i slutten av august i fjor, og selv om det skjedde uten at Aasmund var involvert, ble det i løpet av høsten noe hoderisting i spillergruppen. Årsak: Aasmund var i overkant mye opptatt av den nysignerte unggutten. Sånt legger selvsagt de andre spillerne merke til. Men dette er sikkert justert vekk allerede, likevel er det naturligvis viktig at hovedtreneren er sin rolle som hovedtrener bevisst, og er pappa på fritiden.
Når disse linjene skrives er det ikke klart hvem som blir Aasmunds assistent. Tommy Svindal Larsen fikk et tilbud som han sa nei til. Det positive med dette er at Aasmund og Glimt ser utenfor Aspmyra i jakten på assistenttrener. Det er i seg selv et viktig poeng fordi det er i overkant mange eks Glimt-kompiser i gangene der. Det er rett og slett ikke sunt.
Men altså: Aasmund Bjørkan som hovedtrener kan fort gå veldig bra, og jeg håper inderlig at han lykkes allerede fra første serieomgang (bryr meg ikke ett eneste sekund om resultatene i treningskampene). Det hadde smakt om Glimt kunne fostret en ny topptrener slik klubben før har hjulpet Trond Sollied og Øystein Gåre opp og fram.
