Hva pokker er det som har skjedd med Glimt siden åpningskampene? Er det så enkelt at årets dose med flaks og flyt ikke rakk lenger enn til tre kamper? Er Glimt for dårlig fysisk rustet til det tøffe kampprogrammet i vår? Snakker vi om mangel på disiplin og arbeidsmoral?
Jeg er fortsatt sjokkert over det som skjedde på Aspmyra mandag kveld. Spillemessig var det divisjonsforskjell mellom Glimt og Sarpsborg. Til neste år kan det utmerket godt være en virkelig divisjonsforskjell. Det dummeste Glimt og omgivelsene rundt klubben gjør er trøste seg med at siden de klarte å snu en vond trend i fjor så klarer de det i år også.
Glimt på mandag: Midtbanen veik, en back som ikke er back, en kaptein som ikke er kaptein, angrepsrekke uten teft, en trener som ikke tar grep før det er for sent. På den andre banehalvdelen: Et lag med spillere som er intense i presset, som slår kjappe og gode pasninger på ett eller to touch nøyaktig dit de har planlagt at de skal spille, et lag som fungerer. Sarpsborgspillerne trivdes i vårsola på Aspmyra, glimtspillerne var nervebunter.
Etter at Glimt klarte å snu en vond periode i fjor, og i realiteten berget plassen med seks seire på rad, kunne aldri Jan Halvor Halvorsen eller Aasmund Bjørkan å forklare nøyaktig hva som hadde skjedd. Folk, både supportere og sponsorer, var naturligvis opptatt av å finne ut hva som hadde snudd det hele. Svarene kokte bort i lange og usammenhengende resonnementer. Og det er sikkert ikke så rart, for den snuoperasjonen var av det sensasjonelle slaget. Sånt som skjer av og til.
Hva er sjansen for at Glimt skal klare en sånn sensasjon to år på rad? Svært liten. Og det er først og fremst fordi årets Glimt-stall rett og slett ikke er så god som fjorårets. Synd, men sant. Glimt har for mange svake ledd, mangler sjefen på banen og det ser heller ikke ut som om sjefen på sidelinja har den nødvendige gjennomslagskraften.
Er det helsvart? Er nedrykket et faktum?
Nei, selvsagt ikke. Glimt kan fortsatt hånke inn nok poeng til å berge plassen, men OBOS-lukta henger tjukt over klubben akkurat nå.
Etter kampen i går så jeg to tegn som jeg velger å tolke positivt:
1. Trond Olsens prat med supporterne. Glimt-vingen tok seg tid til å snakke med de som etter min mening var banens desidert beste i går, nemlig 1916-supporterne. På den måten viser Trond at han har respekt for supporterne og ønsker at de skal være med på å hjelpe laget. Den hjelpen er det selvsagt brukt for.
2. Henrik Furebotns angrep mot lagkameratene (inkludert seg selv) etter kampen. – Alle må gå i seg selv og finne ut hva de bidrar med i kamp, og hva de kan gjøre for at laget skal bli bedre og ikke prøve å vise seg selv fram, sa han til klubbavisa AN.
Og det er nok der det må begynne om det skal være håp om poeng i mai.
Klubbens ledelse må imidlertid ikke sitte rolig å se på elendigheten, men berede grunnen for at Aasmund Bjørkan får anledning til å forsterke laget betydelig i august. Betydelig. Dagens stall er dessverre ikke god nok om plassen skal berges. Mange spennende unggutter på gang, og det skal Glimt ha ros for, men de er foreløpig ikke der at de kan gjøre jobben som mer etablerte spillere på godt Tippeliganivå er i stand til. Og har vi tid til å vente?
