Disclaimer: Denne kommentaren er skrevet før Glimt-trener Aasmund Bjørkan har videoanalysert kampen og fått lov til å presentere resultatet av analysen i ukritiske Avisa Nordland. Det kan derfor hende at kampen mot Strømsgodset var fantastisk bra og at mange av Glimt-spillerne gjorde sin beste kamp i hele karrieren, i motsetningn til det inntrykket jeg sitter med.
Men altså: Skal vi ta en alvorsprat om Bodø/Glimt så langt i jubileumssesongen? Fint, da gjør vi det.
For det første: Jeg har stor sans for en offensiv og optimistisk hovedtrener i Aasmund Bjørkan. – Vi skal prege Tippeligaen i jubileumssesongen, har vært hans saying siden før jul. Og så har han bedyret at stallen er god nok.
Det første får han helt klart rett i. Det er nemlig i toppen og i bunnen man får størst oppmerksomhet i ligaen.
Men når det kommer til spillerne han disponerer, er det fint lite som tyder på at stallen er god nok.
Hadde den vært det, ville Bjørkan selvsagt aldri brukt backene Emil Jonassen og Thomas Jakobsen i kamp etter kamp. Spesielt venstre back Jonassen har vært en defensiv katastrofe, men med positive bidrag offensivt. Dessverre har ikke de offensive bidragene vært i nærheten av å utligne de svake defensive. Folk har fulgt Glimt-kamper og regelrett syntes synd i gutten.
På andre siden av banen har kapteinen også hatt litt å bidra med fremover på banen, men vært svak defensivt. (Jeg skrev forresten før sesongen at det nå er på tide å la Daniel Edvardsen få backplassen til Jakobsen).
På midtbanen har Aasmund og Glimt satset på ukraineren Rusland Babenko i den svært viktig rollen som sentralt anker. Jeg har trøbbel med å se at det har fungert annet enn i korte perioder. Han mister ballen ofte, slår for seint og er i det hele tatt så langt unna det for eksempel Christian Berg var for laget i samme posisjon at savnet gnager.
Trond Olsen på venstrevingen får lov til å spille og spille selv om han ikke scorer mål. Synd at Glimt ikke har en spiller på benken som kan utfordre den tidligere supervingen. Før sesongen hadde jeg klokkertro på at Trond kom til å levere. Nå konstaterer jeg bare at han er blitt en ordinær ving på Obos-nivå nesten uten målteft.
Men noen spillere HAR faktisk fungert bra. Unggutten Mathias Normann har vært strålende. Det samme vil jeg si om Fitim Azemi. Veldig gode spillere på godt Tippeliganivå. Målvakt Hanne Halldórsson har vært svært god og mens jeg så hvor fantastisk (ja faktisk!) han spilte i Drammen i kveld begynte jeg å grue meg til at han forsvinner i sommer.
I fjor sleit Glimt lenge, men klarte å snu trenden. Men selv ikke i de dårligste periodene fjor ble det fire tap på rad. Dette ser ikke akkurat bra ut.
Men tilbake til Aasmund Bjørkan-sitater, nå av det mer merkelig slaget: Før kampen mot Haugesund gikk han ut i klubbavisa Avisa Nordland og konstaterte at dette var årets viktigste kamp. Intet mindre. Årets viktigste allerede i april.
Etter at Glimt hadde tapt årets viktigste kamp på overtid konstaterte han at kampen hadde vært fantastisk.
Det som virkelig var fantastisk med den kampen var:
- At Glimt hadde en kampplan som var ideell for Haugesunds 3-5-2-oppstilling
- At glimtspillerne skyldte på dommeren
- At Emil Jonassen og Trond Olsen fikk spille hele
Etter tapet i Drammen ble Aasmund spurt hvordan det føles å tape fire på rad.
Han svarte med et glis: – Det går helt fint.
Da vet vi hvor lista ligger og jeg er ikke i tvil om at Glimt KOMMER til å prege Tippeligaen.
I kampen for å unngå nedrykk.
