Den helt vanvittige forskjellen på stemningen i Tromsø og i Bodø rundt byenes to lag, som begge nærmer seg nedrykk, har fått ANs sportsleder Freddy Toresen til å skrive en kritisk kommentar. Det er slett ikke vanskelig å si seg enig i mye av det Freddy skriver, men kommentaren hans gir meg grunn til å trekke fram to av mine gamle kjepphester: Et Glimt-styre uten sportslig peiling og hvor uheldig det kan være når media oppfatter seg mer som venner og samarbeidspartnere enn skarpe kritikere.
Men først: Som Freddy skriver hersker det en slags fred og harmoni på Aspmyra. Han mener dette mye godt kan forklares med klubbens målsetting om at Glimt skal være blant de 20 beste i Norge og at et nedrykk derfor er «innafor».
Men det er flere målsettinger som også er svært viktige og som betyr mye når klubben Glimt vurderes både internt og eksternt. Den viktigste er at klubben skal drives sundt økonomisk (grønn sone-argumentet). Den andre handler om bruk av unge og (helst lokale) lovende spillere.
Dagens sportslige ledelse holder seg forbilledlig, ja i imponerende grad, til disse tre vedtatte målsetningene. Derfor er det ikke lett å kritisere eller angripe noen i klubben selv når resultatene er så dårlige og spillet så svakt som vi har sett de siste ukene.
Så kan man selvsagt spørre om disse tre målsetningene i sum kan gjøre det vanskelig å skape entusiasme for en klubb og et lag. Selv er jeg kritisk til det, og savner et mer hårete overordnet sportslig mål som slår fast at Glimt alltid skal være i Norges øverste serie. Dette er klubbens årsmøte og ledelse ikke med på, og jeg skal gjerne gi dem brukbart med tid til å forme klubben ut fra de målsettingene som faktisk er vedtatt.
Selv innenfor de tre nevnte målsettingene bør det imidlertid være mulig med sunne og friske debatter om så vel prestasjoner, bruk av spillere og bruk av penger.
Freddy skriver om «de tette båndene mellom styret og administrasjonen». Her er han virkelig inne på noe. Hvem i Glimt-styret kan utfordre Aasmund Bjørkan, Ørjan Berg og Øyvind Iversen på det sportslige? Jeg vet at styret i Glimt bare ler av innvendinger som dette, og det må de gjerne gjøre for en god latter forlenger som kjent livet. Men: Du skal ikke snakke med mange eks-spillere eller eks-ledere i Glimt før du skjønner at harmonien og roen ikke er total. Det er mange kritiske røster der ute, kanskje spesielt til de disposisjonene som den sportslige ledelsen av A-laget har gjort i sesongens løp.
Og da er min andre kjepphest introdusert: Det er nemlig ikke bare tette bånd mellom Glimtstyret og administrasjonen. Det er nesten tilsvarende tette bånd mellom AN og klubbens valgte og ansatte ledelse. Selvsagt er det flott at AN kan hjelpe klubben med oppmerksomhet og show og moro. Men forventer vi ikke mer av en avis enn som så? Skulle mene det.
Bodø/Glimt betyr utrolig mye for mange, og det har klubben fått bekreftet i stor grad i jubileumssesongen. Engasjementet er kanskje vanskelig å få øye på, men vi vet at klubben har tilhengere og at disse i år har valgt å bare akseptere at sportslig sett kan festen avsluttes på verst tenkelige måte.
Med god kontroll på økonomien og lovende spillere på gang, er det kanskje ingen skandale om det blir nedrykk. Men jeg tror ikke Glimt kan regne med at tilhengerne gidder å bruke så mye tid på en klubb som engasjerer i så liten grad. Her håper jeg Mads Torrissen og hans lojale følgere beviser meg feil.
