Bodø/Glimt er alene på tabelltopp etter at en tredel av seriekampene er spilt. Byen syder av fotballstemning og neste hjemmekamp er allerede utsolgt. På sosiale medier hylles trener Aasmund Bjørkan som coach i verdensklasse. På Aspmyra får publikum frysninger etter å ha sett utallige fantastiske prestasjoner. Sponsorer fra hele landsdelen kappes om den ledige reklameplassen på ryggen til Glimt-spillerne. Spillerbørsen i Avisa Nordland øker toppkarakteren fra 10 til 1000 for å fange opp kvalitetsutviklingen til spillerne. Eller. Vent nå litt. Dessverre er kun den første setningen sann.
Her er fire rare ting med Bodø og Glimt så langt denne sesongen:
1. På topp, men kritikken hagler
Bodø/Glimt leder altså serien etter 10 serierunder, en tredel av sesongen er ferdig. Og det gjør de uten å imponere noen andre steder enn på tabellen. Hvilket jo viktigst. Men selv om det viktigste i år er å ta nok poeng til å rykke opp, holder ikke det for omgivelsene. Det forlanges bedre fotball, mer underholdning på Aspmyra. Folk er glade for seierne, men applausen er ikke overstrømmende. Kritikken mot både trenere og spillere på diverse diskusjonsforum er knallhard til tross for de gode resultatene. Hvis jeg hadde hatt valget om å se et langt mer velspillende Glimt tape poeng etter poeng eller dagens litt lurvete versjon som vinner hele tiden, ja da ville jeg valgt sistnevnte. Hele tiden. Det rare her er altså at det tilsynelatende ikke holder å vinne, i hvert fall ikke om målet er å skape litt mer fotballengasjement i bodøbyen.
2. Manglende offensivt grunnspill
Glimt har fått grei kontroll defensivt, men offensivt ser det ut som om det meste skjer på måfå. Når keeperen får ballen og kan starte et angrep kjapt, hender det ofte at flere Glimt-spillere jogger med ryggen til i retning ett eller annet sted på banen hvor noe muligens skal skje om en stund. Vi ser også pasninger slått til steder på banen hvor det ikke finnes en eneste Glimt-spiller. Det er litt komisk, eller kanskje mest flaut for spillerne. Offensivt grunnspill, det som gjør at kontringer sitter og at sjanser skapes selv mot etablert forsvar, mangler. Og det er rart.
3. Patrick Berg som ving
Jeg har stor sans for Patrick Berg, og jeg tror han kan bli en habil eliteseriespiller. Men han har ingenting på vingen å gjøre. At Aasmund Bjørkan og Glimt nå har en stall uten en høyreving er rart, men det er nesten enda rarere å insistere på at unge Berg skal gjøre den jobben i tre kamper. Bruk av raske vinger er (nesten) like viktig som kontringer når du skal beskrive «Glimtstilen». Håper det eksperimentet er avsluttet.
4. Angel på banen
José Angel har fått spilletid i seks kamper. Det er rart. Står det i kontrakten at han SKAL spille så og så mye? Det er vel den eneste noenlunde plausible forklaringen på at han får lov til være utpå der. Og jeg håper virkelig jeg må bite i meg disse ordene senere. Angel på banen er kanskje det rareste av det rare med Glimt akkurat nå.
PS: Hvor lenge varer en flytsone? Noen som vet?